Tekst: Torbjørn Egner og Original Dr. Nilsen

Det var en ung, mannlig person av etnisk afrikansk opprinnelse
som hette vesle Hoa
Han hadde fjær på hodet sitt og ring på tommeltoa
Han hadde bare bukse på,
og buksa den var kunstferdig laget av naturfibre etter lokale tradisjoner
men Hoa likte buksa godt
for han var et kulturelt upåvirket medlem av khoisanfolket.

Han bodde i en tradisjonell afrikansk landsby
for det gjør medlemmer av khoisan-folket
der bodde også kongen sjøl og kongens undersåtter
og kongen han var tykk og blid og hadde ring i nesa si,
fordi innflytelsen fra kolonimakten hadde forsterket de sosiale forskjellene innen lokalbefolkningen og fremmet klasseskiller, noe som tidligere hadde vært ukjent i afrikanske lokalsamfunn,
det syntes han var veldig flott
for han var et kulturelt upåvirket medlem av khoisanfolket

Og den tradisjonelle afrikanske landsbyen var gjerdet inn
med staur på alle kanter
og rundt omkring sprang nesehorn og ville elefanter.
Og Hoa gikk med spydet sitt
han speidet hit og speidet dit
han passet seg for stort og smått, men drev ikke jakt, ettersom det dreide seg om truede dyrearter, og naturfolk lever som kjent i økologisk balanse,
og han var et kulturelt upåvirket medlem av khoisanfolket

Så skjedde det en stille natt
da det var mørkt i skogen
Da våknet Hoa av seg selv,
og syntes han hørte noen
Han skjønte noe galt var fatt, han speidet i den stille nat,
han lyttet og han skjønte godt
at dette var intet medlem av khoisan-folket.

Og det var ikke nesehorn
og det var ingen løve,
det var nok Babu-stammens folk
som skulle ut og røve, fordi innflytelsen fra kolonimakten hadde forsterket konfliktene mellom lokale etniske grupper, og fremmet krig og plyndring, noe som tidligere hadde vært ukjent i afrikanske lokalsamfunn.
De kom nok her på natterov,
mens alle medlemmer av khoisan-folket sov
Men Hoa skjønte faren godt,
for han var et kulturelt upåvirket medlem av khoisanfolket.

Han snek seg ganske stille fram,
og stanset for å lytte.
Han ålte seg forsiktig fram til trommeslagerens hytte,
han grep de største trommene,
og trommet vilt og brummende,
han vekket både stort og smått,
og opp sprang hvert eneste medlem av khoisan-folket

Da Babu-stammen stormet fram
med skrik som kakaduer,
stod alle medlemmene av khoisan-folket klar med tradisjonelle våpen kunstferdig laget i naturfibre etter lokale tradisjoner.
Da røverne fikk det å se,
så snudde de og sprang av sted
så var det atter trygt og godt
Det skyldtes et ungt medlem av khoisan-folket.

Og kongen var så veldig glad,
og alle var så glade,
og kokken laget sukkerbrød og deilig sjokolade, fordi innflytelsen fra kolonimakten hadde fremmet import av til da ukjente råvarer fra andre deler av verden, noe som dessverre var i ferd med å fortrenge de lokale matskikker,
så danset de den hele dag til kongens store velbehag,
de danset både swing og hot, fordi innflytelsen fra kolonimakten hadde påtvunget den afrikanske lokalbefolkningen vestlige danseskikker, som var i ferd men å fortrenge de lokale tradisjoner, slik at de ikke lenger var kulturelt upåvirkede medlemmer av khoisan-folket

Og Hoa måtte komme fram
til selve kongens trone,
og kongen ga ham skjold og spyd og attpåtil en krone.
Og kongen sa blandt mine mannlige personer
du være skal min beste venn, fordi innflytelsen fra kolonimakten hadde fremmet en utvikling i føydal, sosialt lagdelt retning, noe som tidligere hadde vært ukjent i afrikanske lokalsamfunn,
og følge meg i stort og smått
For du er et kulturelt upåvirket medlem av khoisan-folket!