Article List

På [denne](https://splash.online.ntnu.no) lenken finner dere alle arrangementer, og all informasjon dere trenger gjennom fadderukene. 

Håper at dere ønsker å ta del i fadderukene våre, kan love dere at det blir helt rått!

Jeg gleder meg utrolig mye til å møte alle dere nye studenter!

Med vennlig hilsen, 

Anders Robstad  
Leder av Linjeforeningen Online   
+47 94 88 47 17

Men hva er egentlig åpenhet? Åpenhet er et veldig vidt begrep som favner om mange aspekter. Det kan være for eksempel å være åpen for andres meninger, åpen for kulturelle forskjeller eller bare det å ha en lav terskel for å anerkjenne at folk ikke alltid har det like godt som det ser ut utenfra. Denne artikkelen tar for seg åpenhet ved å snakke om det å senke terskelen for de litt vanskeligere samtalene. 


### Dystre statistikker
Mental helse har i årtier vært en tabubelagt del av det norske samfunnet, forøvrig det meste av verden også. Det er ikke til å stikke under stol at mange studenter sliter med den mentale helsen sin i hverdagen. Semesteravgiften økte i fjor for at SiT skulle få ansette faste psykologer, samt flere på deltid for å dekke et økende behov under pandemien (1). Sit melder også i samme nyhet at studenter generelt virker å ha det dårligere nå i 2022 enn før 2020. 

I en artikkel fra 2022 på nrk.no slår NTNU alarm om at 1 av 2 studenter sliter psykisk ifølge SHOT-undersøkelsen til fhi (2). Dette vil si at om du tar en tur på stripa skal statistisk halvparten du møter på tidspunkt slite med sin mentale helse. Det er godt at slike undersøkelser viser dette slik at man kan gjøre tiltak, men kunne ting bedret seg om vi kollektivt var mer åpen om hverdagen?


### En viktig samtale om smått og stort
For vet du om vennen din på andre siden av bordet på A4 har det så bra med seg selv som det virker utad? Om vi starter i det små med å prøve å skape en lavere terskel for å ha åpenhet rundt vår mentale helse vil det potensielt til slutt akkumulere til en kollektivt lavere terskel for åpenhet. Det er viktig å påpeke at det er like viktig at du spør din venn om alt er bra som det er for vedkommende å føle seg trygg nok til å komme til deg for å lufte tankene. Det handler ei heller om å løse et problem, men å anerkjenne dets eksistens. Det å føle at man ikke står alene kan i seg selv være en stor hjelp. Så prøv gjerne å starte samtaler i vennegruppen din rundt mental helse. Kanskje vil dette låse opp nye dører som gjør at dere kommer nærmere hverandre.

Det skal presiseres at å snakke om mental helse ikke kun er det å lufte sine utfordringer. Det handler også om det å bare snakke om temaer innenfor mental helse. For eksempel å starte en prat rundt de store psykiske problemene i studentmassen. Og kanskje er det også en bedre start for å skape åpenhet i gruppen enn det å gå rett på tanker man sitter inne med. Ved å se andre venners syn på ulike temaer kan trygge en selv til å kanskje gradvis bli litt mer åpen om sine egne vanskelige tanker. Dette går også motsatt vei i at om du starter en slik samtale kan vennen din bli tryggere på deg og seg selv og gradvis føle at terskelen for å åpne seg har blitt lavere. Så gjerne bare start en samtale med en venn om et tema innen mental helse og senk den terskelen!  


### En avsluttende utfordring
Jeg vil avslutte med en liten utfordring til slutt. De aller fleste har kjent på følelsen av å gi slipp på en vond tanke som har befestet seg i hodet når man har luftet det med venner, familie eller psykolog. Det er som oftest en god følelse som fyller rommet hvor tanken engang lå og hverdagen har kanskje blitt et hakk lettere. Jeg vil derfor utfordre alle som leser denne artikkelen og føler for å si noe, men ikke helt tør, til å hoppe ut i det og lufte en av sine tanker som man sitter inne med. Kanskje vil dette gjøre din hverdag bedre og at på til vil det potensielt skape en åpenhet i Online om at et liv ikke nødvendigvis er en dans på roser, selv for en informatikkstudent med hele verden for sine føtter!


Føler du for å kontakte noen for en prat kan du via denne linken finne ulike tjenester som kan bistå dine behov (“Andre tilbud” gir også tjenester utenfor Sit):
* https://www.sit.no/helse/v%C3%A5re-samtaletjenester


Referanser:
* (1): https://www.sit.no/nyhet/sit-styrker-psykologtilbudet-til-studentene
* (2): https://www.nrk.no/trondelag/ntnu-slar-alarm-om-studentenes-psykiske-helse-1.15829747

Det aller første du tenker på når du hører ordet debug er sannsynligvis debugging av kode; vi er tross alt informatikkstudenter. Å finne problemer i koden er som regel ikke så vanskelig, det er bare å se etter de røde strekene - men hva gjør du når du har problemer i livet? Og hva med de gule strekene?? Det er her Debug kommer inn. Du kan komme til oss, uansett om det skulle være store eller små problemer. Det er også viktig å påpeke at Debug ikke handler om å debugge deg, men situasjonen du er i. Vi er her for å støtte deg. 

Så hvem er egentlig Debug? Vi er deg: en gjeng med informatikkstudenter som har tatt på seg oppgaven å hjelpe Online med å bli et enda bedre sted å være. Det virker kanskje litt skummelt å få hjelp med de sosiale problemene sine i Online fra andre onlinere, men vi kan jo starte med å si at vi selvfølgelig har taushetsplikt. Og nei, vi er ikke psykologer, men vi hjelper deg gjerne med å komme i kontakt med de tilbudene som finnes der ute som passer for deg.

### Debug hva? 
Debug er Online sitt uavhengige varslingsorgan, men hva vil det si? At vi er uavhengige betyr enkelt og greit at vi ikke tilhører noen komité, vi styrer oss selv. Vi gir ingen innsyn i våre saker, ikke engang til Hovedstyret. Det er en av fordelene med å være uavhengige - vi svarer ikke til noen. 
I hovedsak har Debug tre ansvarsområder: konflikthåndtering, rådgivning, og håndtering av varslingssaker. Dette kan du lese mer om i våre [retningslinjer](https://old.online.ntnu.no/wiki/online/info/innsikt-og-interface/retningslinjer/debug/).

### Hvordan funker det? 
Så i det tilfellet du skulle finne deg i en kjip situasjon, hva gjør du?

1. Send en epost til debug@online.ntnu.no, eller kontakt et medlem personlig. Du kan også komme til kontaktskjemaet vårt via den nye knappen øverst til høyre på OW!
2. Vi kontakter deg og du vil få en støttespiller du kan snakke med.
3. Hvis ønskelig fasiliterer vi et møte mellom partene (om det er relevant). 
4. Avhengig av hvordan et dialogmøte går, vil vi enten avslutte her eller ha flere møter. 
5. Til slutt vil vi følge opp alle parter som har vært involvert.

### Så, hva er Debug? 
Debug er en gjeng med informatikkstudenter med mål om å gjøre Online til et hyggelig sted å være. Vi fungerer som et uavhengig varslingsorgan slik at du skal føle deg trygg hvis du kontakter oss. Og hvis situasjonen skulle være der, så er det bare å trykke på den gule knappen med utropstegn på OW!

Til slutt, vi har en nullvisjon - ingen skal ha behov for at vi finnes. Ikke fordi vi ikke vil ha noe å gjøre, men fordi det betyr at alle har det bra og trives i Online.

Som med mange andre områder i livet er det på studiet viktig med god glid og en stødig rytme. Så for å gi kanskje det minst originale tipset jeg kan gi (og som dere sannsynligvis har fått hamret inn i skallen av forelesere og slikt allerede): jobb nokså jevnt med studiet. Gjør øvinger ordentlig (koking er innafor i krisetilfeller), ikke vær redd for å spørre om hjelp og sist men ikke minst: ta i bruk dine flinke medstudenter hvis du sliter med noe. Hvis du får god glid på studiet kan du bruke desto mer tid på å drikke deg sanseløs og hooke med randoms på Bodegaen.

### Svett toast og Smash
Noe av det beste med studietiden er alt det artige sosiale man kan finne på. Personlig startet jeg på en mastergrad hovedsakelig fordi jeg ville møte enda flere fete folk, ikke fordi jeg brenner for Javascript eller SQL i noen ekstrem grad. Her finnes det mange måter å utfolde seg på; man kan henge på A4, spille Smash, lage svett toast på kontoret eller være med på de utallige bedpressene og arrangementene som Online arrangerer i løpet av semesteret. Man har også interessegruppene i Online, med alt fra ølbrygging til fotballfanatikere. Vi er uheldigvis ikke helt fri for COVID enda, og da er det desto viktigere å være litt aktiv i møtet med nye mennesker på studiet.

### Quick bits
Til slutt har vi en egen seksjon for de som er helt nye i studielivet, og som kanskje sliter litt med overgangen. Her kommer noen kjappe tips som har fungert bra for yours truly, og er relativt enkle grep som kan gjøre hverdagen enklere:

- Finn 3-4 enkle matoppskrifter som du både synes smaker godt og som helst ikke tar for lang tid å lage (og er skånsomme på lommeboka). Personlig liker jeg grove pitabrød med whatever som fyll eller pasta med laks og brokkoli. Hvis du hater å lage mat er meal-prep et godt alternativ, og Google er som alltid din venn! Hvis du har spicy smaksløker kommer man langt med litt chili-flak eller sriracha i de fleste retter.
- Du har kanskje hørt om imposter syndrome? Kort forklart er det følelsen av at du ikke er like “flink” som de rundt deg, og at du ikke passer inn/presterer på lik linje med de rundt deg. Dette er sannsynligvis en følelse du kommer til å oppleve en gang i løpet av studietiden (eller i fremtidig jobb). Mitt beste tips her er å godta at følelsen kommer, og vite at mange andre rundt deg føler på det samme. Det beste grepet mot skole-stress er å være godt forberedt til eksamen og sette av den tiden som trengs!
- Trening er en grunnpilar i ethvert sunt liv. Men man trenger absolutt ikke å trene biceps og bryst 4 ganger i uka, pumpe kroppen full av stoffer som endrer på kroppskjemien din eller løpe marathon flere ganger i uka. Her er mitt beste tips å finne noe du liker å trene. Personlig har jeg nylig startet med hoppetau (som et alternativ til jogging), som jeg absolutt kan anbefale. Her kan også Onlines eget idrettslag (OIL) og NTNUI by på mange gode aktiviteter hvor man både kan bli friskere og ha det hyggelig med andre.

Med det vil jeg ønske alle nye og gamle Onlinere et godt semester!

I år som i fjor ble Gullblekka arrangert med brask og bram for å feire linjeforeningsredaksjonene på Gløshaugen. Utdelingen bestod av seks priser der vinneren ble bestemt av en fagjury. I tillegg ble det delt ut en pris bestemt av leserne, Gullblokka, i beste Melodi Grand Prix-stil. Nytt av året var prisen “Åpen klasse”, der redaksjonene kunne nominere hva de ville av artikler, spalter eller annet innhold. 

Konfransier for kvelden, Stein-Otto Svorstøl fra readme, geleidet linjeredaksjonene elegant gjennom kvelden. Det ble i tillegg stand-up med Christian Neverdal Jonassen, tidligere readme-medlem. 

### Høyt nivå</mellomtittel>
– Det er gøy å se at så mange har lyst til å være med på utdelingen, og ikke minst at det er så mange ulike redaksjoner som tar med seg priser hjem. Det tyder på at redaksjonene produserer mye bra innhold, og at også de nyere linjeforeningsavisene holder et høyt nivå, sier Signe Elise Livgard i Gullblekka-komiteen.

I år besto fagjuryen av Synne Hammervik(Redaktør for Under Dusken), Camilla Stenløv(Grafiker i UKA) og Marte Vik Eriksen(Norges kreative høgskole).

Vinnerne av de forskjellige prisene var:
- Årets artikkel: Ina Kruge (Vannmagasinet) for «Tett på Arne Bredesen"

- Årets morsomste artikkel: Morten Winter Wold (MediaCom/M-ord) for «Alene på byen» 

- Årets ordsmed: Mikal Bjerga (readme) for «Nikola Tesla» og «Land du IKKE visste du ville reise til».

- Årets foto/illustrasjon: Brita Andrea Randa Jerijärvi (Nukleotidende) for «Autumn Beauty» 

- Årets design på enkeltsak: Petter Mustvedt (The Sign) for «Styr(k)eprøven» 

- Åpen klasse: Alexandra Vedeler (Omega Bulletin) for «Påskekrimgåte» 

- Gullblokka: readme

Bilder fra kvelden kan du se på facebook.com/gullblekka

### Skaff deg indre ro
Ferieplanene til onlinere er mange! Noen drar på fjellet i Norge. Noen stikker på surfetur i Norge. Noen reiser til Syden… i Norge, på en eller annen måte. Nei, greit, det skjer kanskje ikke så mye for tiden. Kærra kan ta seg en bolle. Vi informatikere er jo ressurssterke, så å finne på morsomme aktiviteter burde jo ikke være helt umulig. Finn på noe digitalt med gjengen din mellom de korte stundene du ikke gror fast i din lokale park. Spis ymse sopp i en skog der ingen kan høre deg. Ta med deg en kompis eller én og ofre vedkommende til værgudene. Ellers kan jeg jo friste med en aldri så liten kont på slutten av sommeren! Da kan du bruke tiden på litt deilig eksistensiell stress under de varme sommermånedene.

For deg som er litt stressa for pandemien, så er det selvsagt forståelig. Den er på ingen måte over enda. Jeg kan anbefale å begrense nyhetsinntaket, og i alle fall la være å telle pikslene på vaksinegrafen til enhver tid. Da stresser man mindre over en allerede kjip situasjon. Før du vet ordet av det, tikker det inn en SMS som sier at du nå har muligheten til å vaksineres. I frykt for å sitte her på min Høie hest, vil jeg selvsagt oppfordre alle til å ta vaksinen når det omsider blir mulig. Hvis du rasjonelt sett ikke kan ta vaksinen, skal du selvsagt få slippe. Om frykten er irrasjonell derimot, får du bare bite i det sure eplet! Deretter tygger du. Svelger. Og gjør det om igjen. Et godt eple forlenger livet, sies det. Jeg tror jeg må bli bedre på ordtakene mine.

### Online tar aldri pause
Onlinere flest drar kanskje fra Trondheim under sommeren, men Online tar ikke pause av den grunn! Først og fremst er det i år, som alle år, planlagt sommerfest i Oslo. Datoen er foreløpig satt til 16 juli, men nærmere detaljer overlater jeg til gjengen i Hovedstyret når de blir ferdige med å nappe ut metall av niplene sine. Underveis i sommeren blir det også lansert en flunkende ny promovideo til Online! Hvis ikke *det* pirrer kommende informatikere, må vi nesten begi oss ut på eventyr blant voksenvideoer i de mørkere delene av internettet. Og apropos nye informatikere, fadderukene sparkes jo i gang i midten av august også! Der har du noe å fantasere om mens du sitter inne og øver deg til konten for Dragvoll-faget du trodde skulle bli lett.

Til slutt en liten beskjed fra undertegnede. Min tid som nettredaktør er herved over, da jeg har fått besøksforbud fra samtlige i komiteen. Javel, det har egentlig mer å gjøre med at jeg nå har fått fastjobb i Oslo. I skrivende stund sitter jeg i bilen på vei til mitt livs neste kapittel. Du vet, kapittelet forfatteren ga opp litt hvor ting bare skjer og gamle karakterer dukker opp helt ut av det blå. Jeg kan være fornøyd med det! Hvis dere lurte, så er ikke dette døden av OW, Slack-spam, og vitser om Northug. Videre kommer Peder “Pedde” Espen og Bendik Brunvoll til å styre driften her i nettredaksjonen, så det er det bare å se frem til! De har begge syke tanker og flere Offline-artikler under beltet. Jeg vil bare takke for meg og ønske alle en riktig god sommer!

Her om dagen oppdaget en av mine undersåtter at de beryktede Makrellgutta, Onlines makrell i tomat entusiaster, hadde infiltrert Prokom i 2018, til stor forferdelse for en rekke prokommere. Hva om vedkommende enda er i komiteen? I så fall hvem? Under denne undringen klarte jeg å lire av meg at dette var en person av høyere klasse som likte makrell i tomat. Dette skulle jeg ikke gjort… Men først vil jeg ytre noen av mine andre kontroversielle meninger. Meninger som kan vise seg å være mitt fall.

### Konservert agurk
Det er en fobi i Norge mot sylteagurk. Det er mang en gang man hører “Æsj har du agurk på burgeren?”. Ja, jeg har faktisk det! Er det noe galt med det? Ikke forstå meg feil. Jeg også hater en svett, åtte timer i vannbad liggende, McDonalds sylteagurk, men en kvalitetssylteagurk på en hjemmelaget burger gjør at burgeren går fra 8 av 10 til 10 av 10 i min bok. Akkurat dette kan jeg fighte for så “come at me!”. Jeg har funnet meg selv spise sylteagurk alene som middag og jeg har spist sylteagurk som tilbehør til potetgull på samme måte som du kanskje bruker holiday-dip en lørdags kveld. Å kalle sylteagurk en av mine helt klare matfavoritter blir faktisk en underdrivelse. 

### Tørket drue
I Prokom er det ganske delt om rosiner er yay eller nei. Jeg er, ikke overraskende, på yay-siden. Jeg kjøper rosiner nesten ukentlig og spiser dem for seg selv. De beriker yoghurtene mine, og de er essensielle i min havregrøt. Da dette kom frem i en opphetet diskusjon på Slack om boller kom en bølge jeg ikke trodde eksisterte i Prokom. For noen medlemmer var min mening om rosin (kombinert med boller) nesten barbarisk og blasfemi på en og samme tid. Dette var første gang et medlem liret av seg hashtaggen “#IkkeMinProkomleder”, men det var definitivt ikke den siste. Akkurat den gangen kimset jeg det av som humor der og da, men i det siste har jeg begynt å lure. Er det en voksende misnøye pga. mine kulinariske fristelser? Det hører med til historien at jeg meldte at rosinboller er bedre en sjokoladeboller, og den meningen tar jeg med til graven!

### Å, du ananas
Ananas på varm mat er kontroversielt. Her igjen er jeg tydeligvis på feil side. Ja, jeg liker det på pizza, jeg kan finne på å ha det på burgeren og jeg har frivillig tatt det mer enn en gang på tacoen min. Generelt er ananas digg, i hvert fall synes jeg det. I motsetning til de andre kontroversene, kan jeg her se at ting kan være problematisk. Ananasen kan bli litt vel varm på en pizza. Men altså, det smaker jo digg! Så jeg kommer nok til å spise det likevel. De senere årene har jeg fått inntrykk av at for et flertall er det ett fett om maten inneholder ananas. Derfor tar jeg Prokoms anti-ananas hylekor med knusende ro. Vi kan alle uansett være enige om at det er dust at det heter “Hawaii pizza”! Den er og vil alltid være kanadisk.

### Infiltrasjonen av eim
Så tilbake til Makrellgutta. Her traff jeg tydeligvis spikeren rett på hodet. Jeg er en som synes en brødskive med makrell i tomat er Guds gave til verden. Det er sunt, smaker godt og skaper samtaler rundt matbordet! Jeg har genuint vurdert å gjenopplive Makrellgutta, for jeg mener det finnes et usunt hat mot denne gaven som Stabburet (les: Gud) benådet oss på 50-tallet. Her igjen poppet opp “#IkkeMinProkomleder” og jeg var i klart mindretall under debatten. Passet mitt ble ganske påskrevet. Dette var ikke greit! Uansett hvilke saklige og gode argumenter jeg kunne komme med ble jeg besvart med trusler om lynsjing. Det skal også sies at en gammel prokommer meldte at Prokom satte opp arrangementet, men arrangerte det ikke. Noe som førte til en stor lettelse for mine opprørslystne medlemmer. 

For mange er dette kanskje første gang de hører om Makrellgutta som selv om navnet ikke indikerer det er en gruppe for alle kjønn. Dette er en interessegruppe som er sagnomsust for å spre en fantastisk aroma av fisk dyppet i tomat rundt på lesesaler og oppholdsrom for den allmenne informatiker ved NTNU. Det antas at årsaken til Makrellgutta sin eksistens i seg selv er et direkte resultat av at Online sine medlemmer har et unaturlig vondt, og litt merkelig, forhold til dette magiske pålegget. Dessverre, for meg i hvert fall, er siste synlige tegn på aktivismen datert 2018, da gratis makrell i tomat var å finne for en begrenset periode på kontoret. Og ut i fra alle hatmeldingene som har haglet mot meg i Prokom, og på gata generelt forøvrig, ser jeg at nødvendigheten av Makrellgutta i 2021 ikke er noe mindre enn den var i 2018!     

Jeg er av den formening at de som hater noe snakker høyere enn de som liker noe i matsaker. Det er derfor all kritikken som har haglet mot meg innad i Prokom siden jeg ble leder preller av meg. Når jeg en dag går av som prokomleder, og ifølge kritikken er det ikke lenge til, så skal man ikke se bort ifra at Makrellgutta plutselig er på A4 igjen med meg i spissen som sprer det gode budskap med full kraft. Peace Out!

**PS!** Vil du lese mer om Makrellgutta er det bare å klikke på linken under:

[https://online.ntnu.no/wiki/online/info/innsikt-og-interface/interessegrupper/makrellgutta/](https://online.ntnu.no/wiki/online/info/innsikt-og-interface/interessegrupper/makrellgutta/)

Vi er i en heldig posisjon i Online. Stor etterspørsel etter informatikere gjør at vi får muligheten til å ha en stappa kalender med bedriftsarrangementer, som vanligvis er veldig fornøyelige saker. En av de viktigste bærebjelkene for frivilligheten i Online er engasjementet som oppstår rundt arbeidet med å legge til rette for kontakten mellom bedrift og student. Pengene vi får inn er med på å sørge for at vi har muligheten til å gi våre studenter en rekke fordeler.

En av realitetene vi får med på kjøpet er bedriftsmerch. Merch finnes i mange forskjellige former. Vi får ikke MacBook på bedpres, men det kan være alt fra en kopp kaffe på stand til en full bærepose med matvarer fra NorgesGruppen Data. Det er svært sjeldent at merch er negativt, men vi kan vel alle være enige om at det finnes forskjellige nivåer av “kult” når det kommer til merch. 

### Ubrukt merch
Jeg skjønner at det er billig å produsere sånne reflekser man har rundt armen, men om jeg hadde tatt vare på alle jeg fikk i løpet av min studietid, så kunne jeg ha pyntet et helt juletre. (Jeg vet dette fordi vi gjorde det på kontoret en gang, good times). Og ja, jeg anerkjenner at det er noe poetisk med å ha en refleks som et virkemiddel for å gjøre bedriften sin mer synlig. Penner faller litt i samme klasse. Jeg kan godt ha 2-3 penner, men jeg trenger ikke 400. Når vi snakker om penner, så blir plutselig kvalitet også veldig viktig. Jeg har en mistanke om at de fleste bedrifter undervurderer hvor mye jeg setter pris på en god penn. Gi meg en penn som er bedre enn de jeg har i pennalet, så bruker jeg den på sal med glede. Bare spør Microsoft, som ga meg den første pennen jeg noen gang brukte til blekket ble tomt. 

Flasker blir et interessant case study. "Alle" har en flaske på sal, men "ingen" har to. Det virker som de fleste velger den flasken som er av høyest kvalitet, nesten uavhengig av andre faktorer. Å prøve seg på å gi en flaske som merch kan være risikabelt, de koster mer enn det meste annet merch, men synligheten de kan gi er meget god, siden de ofte står på pulten ved studenten mens de jobber på sal. Drømmesituasjonen så vi når ITEX var på besøk hos Vipps. Etter dette var lesesalene på A4 fylt av de oransje flaskene i flere måneder. Verdien av den synligheten må jo ha vært mye større enn 200 kroner per flaske til de 60 studentene som var hos Vipps. Men hva om du var en annen bedrift som ga en flaske til 150 kroner i samme periode? Det er mye penger som ligger igjen bakerst i skapet eller nederst i søppelkassen. Om man skal begi seg inn i flaskekampen, så må man i alle fall vite at man må ha en bedre flaske enn den Tekna gir som velkomstgave til nye medlemmer.

### Hva er bra merch?
Så hvordan kan en bedrift få mer bang for their buck når de sender merch til velkom sine forundringsposer? Hva er de viktige faktorene når man bestemmer merch? For å ta disse vurderingene gjør jeg noen antagelser om intensjonen bak merch. Min mening er at hovedfunksjonen må være å gjøre bedriften synlig på campus også utenfor bedriftspresentasjonene. I tillegg skaper merch også en viss tilknytning til bedriften for den studenten som bruker merchtingen. For at merch skal ha disse effektene så er det kritisk at produktet er av en slik kvalitet at studenten som mottar merch velger å bruke det, også etter de forlater standen de fikk den på. Bedriftens branding må også være tydelig, men på en slik måte at gjenstanden ikke blir stygg. Alt dette selvsagt veies opp mot hvor mye det koster å få produsert og distribuert merchet. 

Så hva er da løsningen på denne kabalen? Det er nok mange, men jeg vil gjerne trekke frem en jeg liker svært godt. Det aller beste merchet jeg har (ja, til og med bedre enn Vippsflaska) er NAV-sokkene mine. De som kjenner meg vet at jeg ikke er så veldig utagerende i klesstilen min, men jeg rocker med glede noen litt spenstige sokker, og jeg tror ikke jeg er alene om det. Nå håper jeg at min fremtidige arbeidsgiver ikke blir veldig lei seg for at jeg deler hemmeligheten, men jeg synes virkelig at andre bedrifter må se verdien her. Sokker kan være veldig synlige, men samtidig subtile. Det aller beste er at du ikke trenger å konkurrere med andre bedrifter som gir sokker. Nå har jeg ett par røde NAV sokker i en sokkeskuff som ellers er et hav med svarte dressmannsokker. Det er plass til flere kule bedriftssokker i rotasjonen. 

### Bedriftenes beste venn på campus
Det siste kapittelet i denne artikkelen blir om de studentene som er i siste kapittel av sin tid på Gløshaugen, der jeg nå befinner meg. Jeg tror få bedrifter har sett verdien av å sende merch til studenter som allerede har signert kontrakt med dem. Det virker kanskje litt rart at man skal bruke penger på å sende merch til studenter som alt har bestemt seg, men jeg har to argumenter for hvorfor dette er svært lurt. 

Mange informatikkstudenter signerer kontrakten for fastjobb flere måneder før de skal starte i jobb. Når man signerer fastjobb blir valget på noen måter en del av din identitet. Men det er en lang periode mellom signering og oppstart, og om ikke bedriften tar noen tak for å opprettholde kontakt, kan det være at det valget faller lengre bak i hodet. Da blir kanskje nye muligheter mer fristende. Merch er ikke løsningen på dette, men når man har signert for en bedrift så føles det veldig naturlig å bruke deres merch, og det er jo et veldig billig tiltak som bare kan være positivt.  

Det andre momentet er bedriftene allerede alt klar over. Nysignerte studenter er bedriftens beste reklameplakat. Jeg husker godt de mange samtalene jeg har hatt med venner fra høyere trinn om hvorfor de valgte akkurat den arbeidsplassen. Nå i pandemien blir det mindre av sånt, men jeg har allerede hatt et par slike samtaler. Det merch kan bidra med i dette tilfellet, er å sørge for at flere av disse samtalene finner sted. Man trenger ikke store unnskyldningen for å spørre om slikt, og en ny ordr-genser eller bekkpack kan være akkurat den unnskyldningen. Dette var noen av mine tanker rundt bedriftsmerch, jeg håper det var interessant og kanskje at det til og med hjelper noen med å tenke nytt på hvordan de bruker merch.

### Nye tider i vente
Prospektive studenter er nå midt i søknadsperioden til høyere utdanning. Mange er usikre på hvordan det kommende året vil bli, og vil gjerne trenge veiledning både fra universitetet og fra vår herlige, inkluderende linjeforening som vi alle er en del av. Studenter som er nye i byen et spesielt sterkt behov for å få raskt kontakt med det sosiale livet i linjeforeningen. Enten du var fadder eller fadderbarn i fjor, har du mye å bidra med for nye studenter på bachelor- og masterretningene her på informatikk. Dette kan du som Onliner tilby gjennom samlinger, middager, fester, og sosiale kvelder under en innledende periode på høstsemesteret.

De fleste vet hva det går i. Togafest, rebus, og hybel-til-hybel er jo bare et lite knippe av det velkom koker sammen til neste fadderperiode! Selv om faddere har ansvar for å ta godt vare på fadderbarna underveis, skal det jo ikke være noe problem å ha det vanvittig gøy gjennom Onlines beste uker. Det er nok ikke liten sjanse for at du skaffer deg venner som varer utover fadderukene! Ikke nøl med å søke deg inn som fadder for masterstudenter heller. Det er akkurat like givende og gøy å være fadder for en mastergjeng som det er for kidsa på bachelor. Så da har jeg vel dekket et par av de hundre grunnene til å stille opp som fadder i årets fadderperiode? Om du også følte at fjorårets fadderuke var noe amputert grunnet koronarestriksjoner, vel… da er jo det bare en ekstra grunn til å gjøre hele greia om igjen i år. Du har fortjent det. Have fun!



*Du søker ved å gå inn på [dette skjemaet her](https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSeFONs6tweZBsbdPAInm_eujWE0d_hbf3Ft8anieZzoD5tVNQ/viewform?fbclid=IwAR0y4l5YcpHXysW4pvxpGDg2-Tfk59f7GMKlcYvTknkcYoOh_AWeAXyvzMU). Fristen er 11. april. Merk at søknadsskjemaet for masterfaddere kommer senere, og vil bli annonsert av velkom på Facebook og Slack. Har du øvrige spørsmål? Fyr av en mail til velkom@online.ntnu.no!*

### Online tar over Trondheim.
Er det sol, sommer og grill jeg lukter? Nei du, det var et svett og gammelt togalaken som har mugnet over skapet i drøyt tre år. Abstinensene etter fjordårets fadderuker er skyhøye, og forventningene likeså. Stemning for alle og enhver blir det definitivt, for velkomstkomiteen til Online er nå godt i gang med planleggingen av årets fadderuker. Dette betyr at august vil bli proppfullt av freshe fester, leker og sosiale arrangementer! Det skal bli hybel-til-hybel, togaparty, Facebook-fest og masse mer. Årets tema er nemlig “Pool Party”, så det er bare å bestille g-streng fra eBay og smøre seg inn med solkrem! For deg som har behov for en hviledag i ny og ne, vil det selvsagt også bli arrangert bowlingturer, bading på Pirbadet og masse annet gøy som informanten til undertegnede mener er hemmeligstemplet. Velkom lover at dette blir de våteste fadderukene på lenge, og det ryktes til og med beachparty for å holde sommerstemninga i gang resten av året. Ukene har noe for alle!

Slik som i fjor, har velkom sørget for at masterfadderbarn (de som skal begynne på masterstudiet, dette vet du) får sin egen lille introduksjon til Onlines grumme hverdag. Det er ikke store forskjellen på fadderukene til de som går bachelor og de som går master, men enkelte av tilbudene under fadderukene vil variere for at alle fadderbarna skal få en så god og skreddersydd opplevelse som mulig. Dette betyr altså at velkom også ser etter masterfaddere med engasjement og rus på livsglede! Har du spørsmål angående masterfadderukene, ikke nøl med å kontakte velkom via mailen gitt under.

### Gjensidig glede
Hvis ikke mine lovord om rystende fester og tilsynelatende tilfeldige adjektiv overbeviser deg, vil jeg også minne om at fadderukene handler om så mye mer enn hard party og gjørmespising. Jeg har selv vært fadder to ganger, og jeg føler alltid en glede av å introdusere nye studenter på NTNU til Trondheim, studielivet og linjeforeningen. Det er givende å kunne gi noen andre en knallstart på de neste årene av noens liv, men det krever også at man som fadder tar ansvar ved å inkludere alle uavhengig av høy eller lav deltakelse på fester. Online er stolte av å ha NTNUs beste fadderuker, så jeg tror definitivt at alle nye - og gamle - faddere vil bidra til å gjøre den enda bedre etter den kommende sommeren. Så hva venter du på? Søk da vel!

**Fristen for å søke er 4. april. Søknadsskjemaet finner du [her](https://forms.gle/am4AyGnBtsb7kvkT7). Man kan søke både enkeltvis og som gruppe. Har du innspill til velkom eller andre spørsmål? Send gjerne en mail til velkom@online.ntnu.no**