Article List

### Hovedsamarbeidsmessias
“Åh, nå skulle jeg gjerne hatt en slags kalender hvor jeg for eksempel kunne kode for en kul bedrift, og kanskje til og med vinne noe til slutt. Eller noe sånt.”, tenker du. Så spesifikt! Knowit har nemlig arrangert akkurat en slik adventskalender, og første luke åpner allerede i morgen. Og det slutter ikke der (wow!), for det åpnes nemlig én ny luke til hver dag frem til jul. Da har du alltid noe å glede deg til! Til slutt vil du også ha muligheten til vinne en telefon eller et nettbrett, så her finnes det absolutt ingen ulemper ved å delta. [Klikk deg inn her](https://julekalender.knowit.no/) for å være med i Knowit sin julekalender for 2019. Happy coding!

### Inn med det nye
Du lurer kanskje på hvorfor vi har valgt å gjøre disse endringene akkurat nå. Ideen om å lage ny logo har nemlig ligget i baktankene til prokom i flere år, men mangel på tid gjorde det vanskelig å få planlagt og lagt grunnlaget til arbeidet som måtte gjøres. Til tross for hvor kjær den gamle logoen har vært for oss alle, har enkelte aspekter rundt den vært ute for kritikk i senere år (deriblant av undertegnede med min [litt i overkant satiriske nettartikkel](https://online.ntnu.no/article/86/logokrig/)). Småting som font med kursiv, form på lynet og fargevalg bidro til at logoen så datert ut, i tillegg til at den kunne være vanskelig å bruke på nettsider og plakater. Det føltes derfor naturlig å endre logoen etter en lengre periode med gammelt design og konkret forbedringspotensial. Valget om å få ny logo var med andre ord ikke spontant, men nøye vurdert over en lengre tidsperiode.

Designet er basert på en rekke mål og kriterier som vi satte for at endringene skulle bli gjort så hensynsfullt som mulig. Til tross for at lynet gjennom O’en ikke teknisk sett har noen relasjon til IT-miljøet, har det nå blitt en del av Onlines identitet gjennom tidene. Derfor ble vi i samtale med representanter fra Hovedstyret enige om at vi skulle beholde hovedtrekkene til den gamle logoen, slik at lyn og blå/oransje farger besto. Det var dog ikke noe i veien for å endre på det spesifikke lyn-designet. Lynet var nemlig den største ergrelsen vår, da det bidro til å gjøre rammene rundt logoen større enn hovedformen egentlig var. Den gamle logoen hadde derfor faktisk _to_ design på lynet, ett for hele logoen og ett for tilfeller hvor kun O’en skulle brukes alene som ikon. Etter å ha laget utallige O’er med lyn, kom vi frem til et mer vertikalt design som fyller sirkelen godt til tross for en asymmetrisk vekting. Denne O’en kan nå brukes alene i ulike design om det er ønsket.

Utover endringer på lynet, ville vi også passe på at logoen ikke benyttet font i kursiv. Derfor eksperimenterte vi mye med slankere og tykkere skrifter. Vi var også tydelige på at logoen ikke skulle bruke gradient, slik den gamle gjorde for mange år siden. Den nye logoen har nå litt mørkere og matte farger, slik at den er myk og behagelig å se på. Og ja, vi har selvsagt en hvit versjon av logoen for tilfeller hvor bakgrunnen er farget eller mørk! Gå inn på vår [helt nye profileringsside](https://online.ntnu.no/wiki/online/info/innsikt-og-interface/grafisk-profil/) for å se hvordan logoen kan brukes i praksis.

### Forandring fryder
Å gjøre store visuelle endringer som angår en hel organisasjon er ikke en enkel sak. Det er skummelt å vite at man er ansvarlig linjeforeningens profil utad, særlig når noe så essensielt som logoen skal byttes ut. Likevel må vi huske på at noen må tørre å ta grep for at forandring og forbedring skal kunne skje. Drifts- og utviklingskomiteen jobber for eksempel med det nye designet av Onlinewebben, som er et veldig omfattende og nødvendig arbeid. Om ikke de jobbet med kontinuerlig arbeid på sine prosjekter, ville Online som helhet fungert mye dårligere. Prokom vil gjerne at vi skal bygge opp samme innstilling for linjeforeningens profilering. Vi må ikke være redde for å gjøre endringer litt oftere og ta grep der vi føler at det er nødvendig. Nå har vi laget ny logo, men denne skal ikke vare evig. En fremtidig generasjon med designere kommer til å ville gjøre noe nytt, og det er det bare å oppfordre til. Håpet er at det skal bli lavere terskel å eksperimentere med større endringer, og at denne logoendringen setter en presedens for hvordan man kan styre et slikt prosjekt. Alt har ikke gått knirkefritt, men vi har lært mye mens prosjektet har pågått!

Vi i profil- og aviskomiteen håper at alle liker den nye logoen og fargene som til slutt dukker opp på Onlinewebben. Det er bare å gi tilbakemelding i kommentarfeltet under, på [Slack](https://www.onlinentnu.slack.com), på [Facebook](https://www.facebook.com/groups/1547182375336132/) eller på mail til [prokom@online.ntnu.no](prokom@online.ntnu.no)!

### 11:55
Du drar opp laptopen fra sekken. Deretter fikler du fram den innviklede laderen som sitter fast i en flaske eller pennal eller no drit på bunnen, og plugger den inn. Å risikere å gå tom for strøm er det siste du vil. God tid har du uansett. Det er fremdeles fire minutter og 36 sekunder til påmeldingen åpner seg. Kanskje du tar deg en kopp kaffe, te eller noe annet søppelvann du pleier å drikke under stressende situasjoner. Men du er fremdeles rolig. Laptopen skrur seg på og blir klargjort som Lance Armstrong med en steroidnål i armen. Du går inn på Onlines nettsider og navigerer deg gjennom arrangementarkivet for å finne frem påmeldingen til Åre 2020. “Wow, snart er vi i et nytt tiår”, tenker du. God observert, din loff. Vær fokusert. Nå er det bare fire minutter til påmeldingen begynner.

### 11.56
“Skal jeg refreshe en liten gang?”, spør du deg selv et øyeblikk. Kanskje påmeldingen åpner fire minutter for tidlig? Haha, nei, selvfølgelig ikke. Samma det, skader ikke å prøve. Ingenting. Du hopper tilbake til Reddit-tråden om noen irriterende greier som du ikke greier å ta øynene fra. Men for faen, han anonyme duden her tar jo feil om mekaniske tastaturer! Du trykker hissig på fanen med Åre-påmeldingen i håp om å endelig finne noe mening med livet sånn helt uten videre. Ingenting der heller. Jaja, får prate litt med sidemannen. Men sidemannen sikler over påmeldingssiden selv som en litt for gammel hund med Crohns. Om hunder kan ha Crohns, vet du egentlig ikke, men du måtte bare ha noe gøy å se for deg for å få tiden til å gå. Og hvem hadde trodd, for den stakkars hunden har siklet seg inn i klokkens neste minutt. Det er tre minutter igjen.

### 11.57
Du trenger ikke refreshe en gang til. Jeg lover. Virkelig. Likevel suger du og trykker F5 på nytt. Ingenting. Jeg sa jo det. Du finner ut at du må gjøre noe annet enn å stirre på en ufungerende påmelding. Reddit er du jo allerede ferdig med. Så du tar opp mobilen og åpner Reddit. Du må finne en subreddit som ikke ødelegger hjernen din for mye før den store påmeldingen. Subredditer som /r/blursedimages og /r/shittylifeprotips er derfor utelukket. Til slutt ender du opp med å søke opp bilder av valper til testosteronet er helt ute av systemet. 15 sekunder senere er du tilbake på Åre-påmeldingen og har gjort en dobbel-refresh, helt uvitende om dine egne handlinger. Du stirrer vantro på dine egne hender mens du lurer på hva som egentlig er galt med deg. Det er nå to minutter igjen til alle Onlines medlemmer melder seg på.

### 11.58
Visst fanden skal der refreshes med skarpt! Du refresher to minutter før tiden, og har absolutt null skam over det hele. Det er også tydelig at andre har samme tanken, for serverne begynner allerede å få angst over de rabiate onlinerne som trykker vilt på F5 eller andre refresh-ekvivalenter. Noen ganger tar det faktisk et sekund eller tre for å få mottatt fra serveren samme HTML-dokument som du har sett på de siste tre minuttene. Du er klar over risikoen, men tar den likevel. Åreturen handler tross alt om *deg*, så det er helt innafor å gjøre et mikroskopisk DDOS-angrep. Do what you gotta do. Nå har du har sett på samme nettside så lenge at du kan hele den overdrevne blesteteksten til arrkom med dårlige Åre-puns utenat (dÅRElig, am i right?). Nå er det faktisk bare ett minutt igjen!

### 11.59
Nå er det alle mann for seg selv. Alle og enhver klikker som om Onlines forsyning med Powerking var dopet med ecstasy. Er det bare meg, eller lukter det røyk her? Lydmurens barrierer knuses flere ganger i sekundet under tordnet av ett tusen museklikk. Du kjenner hvert organ i kroppen bidrar for å få deg med på en buss til store Svealand. Går det? Du aner ikke. Hver gang siden lastes inn, får du samme beskjeden. Påmeldingen har ikke åpnet enda. Herregud. Klikk klikk klikk klikk klikk. Du er så opptatt av å stirre på skjermen i søket etter en grønn påmeldingsknapp at du ikke legger merke til at øynene dine for lengst har begynt å tyte ut av skallen din. Du refresher igjen. Det tar god tid før nettsiden sakte, men sikkert, lastes inn. Og der ser du det. Pulsen skyter i været. Fitbiten piper. Sidemannen har sunket i koma. Påmeldingen til Åre 2020 er endelig åpen.

### 12.00
Er du med? Hvem vet. Dette finner du ut av 16. oktober klokken 12 sharp. [Meld deg på.](https://online.ntnu.no/events/764/are-2020/)

### Bidra med alt!
Hvis du lurte, ja, jeg begynte faktisk på en tekst for å anmelde alle artiklene på OW. Dum som jeg var. Det var selvsagt veldig overambisiøst, men så vidt mulig å gjennomføre. Akkurat som jeg liker det. Dessverre må man noen ganger bare se seg slått og innse at tiden ikke strekker til når øvingene må inn og arbeidsmengden hoper seg opp. Da er det bare å cut your losses, begynne på nytt og håpe at man kommer med noe bedre neste gang. Litt kjipt er det jo når man prøver å komme med noe nytt og kreativt, bare for å finne ut at man hverken har tid eller evne til å lage det man egentlig vil. Det tror jeg nok mange kan relatere til, både når de som driver med litteratur og de som styrer med andre kreative prosjekter. Plutselig må man finne på noe ikke helt står opp til sine egne forventninger. Men hvor hadde Online vært uten mulighet til å gjøre kompromiss en gang i blant?

Nå har jeg vært nettredaktør i om lag halvannet år, og gjett om jeg har laget artikler! Dette blir min 26., for å være eksakt. Det er jo ganske mange. Likevel er nettredaksjonen på ingen måte min. Den er linjeforeningen sin, og alle skal få bidra. Det skal ikke være noen høyere terskel enn å sende meg en melding på Slack eller huke tak i meg på gangen for å få muligheten til å legge ut noe gøy eller interessant for Online på nettsidene våre. Dette vil jeg absolutt oppfordre til, selv om du ikke føler selvsikkerheten. Ikke nøl med å tenke nytt eller gjøre noe du aldri har gjort før! Ingenting er mer givende enn å føle at man har fått til noe bra utenfor komfortsonen sin, selv om man kanskje ikke føler seg som en profesjonell når man gjør det. Dette gjelder selvsagt ikke bare for nettredaksjonen, men også for bidrag til interessegrupper i Online, pull requests til Dotkom, eller hva enn du kan komme på. Så bruk dette jubileumet til å forsøke gjøre noe du har tenkt på en stund, enten det er et personlig programmeringsprosjekt eller om det er noe helt annet for noen andre. Det kan jeg anbefale!

### … og hundre til!
Så var det jo egentlig meningen at denne artikkelen skulle være gøy og sånt da. Det er jo tross alt hundreartikkelsjubileum! Jeg skrur på Peter-modusen og fjerner dramaet som en dessert på en julemiddag etter at bestefar sa en litt for rasistisk vits. Jeg skulle gjerne pøst på med masse fun-facts her, men av dem har jeg mindre enn SOS-barnebyer. Ok, jeg kan en liten en. Visste du at det for tiden bare ligger 96 artikler på nettsidene, og ikke 100? Noen har vært flinke gjennom historien og slettet 4 artikler! Det er jo en fin måte å gi undertegnede regelrett eksistensiell krise på, men vet du hva? Who gives a shit! Alt kan være artikkel nummer hundre om man bare myser litt. Så da gjenstår det bare å si seg dritfornøyd med årene som har gått, og feire at en sykt god linjeforening har klart å lage en så sykt god backlog av artikler gjennom tidene. Takk for alt, så sees vi igjen før du vet ordet av det!

### Onlineweben

Siden dere befinner dere på akkurat nå er kanskje den de aller fleste kjenner til. Forsiden vår viser til kommende arrangementer, som du kan sortere på sosialt, bedpres, og kurs. De førstkommende arrangementene vil alltid ligge øverst.

### Facebook

Har du ikke blitt medlem av facebookgruppa vår enda? Da er det bare å få ut fingeren, for det er her vi legger ut det meste av forhåndsblesting*, slik at dere får vite om hva som skjer før påmeldingen åpner. Det blir også ofte laget Facebookarrangementer, som kan vise hvor mange av dine kompiser som kommer. Du kan bli medlem av [Informatikkgruppa her [0]](https://www.facebook.com/groups/1547182375336132/).

### Instagram

Vi ønsker å puste nytt liv i instagrammen vår, og vil bruke denne til å legge ut bilder av arrangementer som har vært. I tillegg vil man kunne få info om fremtidige arrangementer og hva vi driver med via story-funksjonen. Følg oss på @online_ntnu!

### Korktavla - Slack

Om du ikke har blitt med i slacken enda, er det bare å joine! Her har vi ulike channels for alt fra kontoret til memes, og også en egen infokanal som heter korktavla. Her legger vi ut informasjon om arrangementer utenfor Online, som kan være av interesse for oss. Slacken vår kan du bli med i [ved å bruke ntnu-epost her [1]](http://onlinentnu.slack.com).

### Infomail

Er du kanskje av den typen som liker en strukturert tekst med bare det essensielle du trenger å vite om de kommende arrangementene? Da kan infomailen være noe for deg. Vi sender ut mail en gang i uken, der de kommende arrangementene listes opp oversiktlig med linker til selve arrangementene om man vil vite mer. For å få infomailen, må du aktivere dette i [brukerprofilen din på OW her [2]](https://online.ntnu.no/profile/email/).

### Plakater

Dere har kanskje lagt merke til korktavlene med plakater som henger rundt om kring i A4? Disse plakatene viser som regel kommende arrangementer med informasjon om tid og sted, og ser som regel ganske smashing ut. 

-- 

\[0]: [https://www.facebook.com/groups/1547182375336132/](https://www.facebook.com/groups/1547182375336132/)

\[1]: [http://onlinentnu.slack.com](http://onlinentnu.slack.com)

\[2]: [https://online.ntnu.no/profile/email/](https://online.ntnu.no/profile/email/)


\* *Å bleste : Å informere om kommende arrangementer gjennom forskjellige informasjonskanaler.*

### Ironisk undertittel
Hvordan lager man en artikkel? Hva *er* en artikkel? Burde man legge til enda et spørsmål fordi “alle gode ting er tre” når man skriver? Dette stiller vi oss selv når vi skriver denne artikkelen, og vi understreker det ved å legge til en leddsetning på slutten. Kanskje noe med utropstegn også! Vi har ikke kommet lengre enn til en slags innledning, så om leseren enda ikke skjønner bæret av poenget med artikkelen, går det helt fint. Å vite hvordan man avslutter en artikkel er for tapere uansett. Det er ikke noe i veien med om vi kommer med noen urelaterte setninger bare for å fylle paragrafen med litt innhold. Har vi hatt for mye påfølgende tekst uten å prøve å få leseren til å le, slik som nå, legger vi til en obskur referanse til en dårlig film fra nittitallet og håper at leseren ikke bare himler med øynene. Forfatteren er jo tross alt dummere enn The Lawnmower Man fra filmen *The Lawnmower Man*. Himlet leseren med øynene? Ja. Mission failed.

Vi nærmer oss et midtpunkt i artikkelen. Snart må vi komme på et faktisk poeng eller tema som matcher undertittelen som vi av en eller annen grunn lagde før denne setningen ble skrevet. Det har seg dessverre slik at undertittelen bare er “Ironisk undertittel” og bærer null relasjon til det artikkelen faktisk handler om. For å distrahere leseren, legger vi til en simile (/ˈsɪməli/) som er mindre passende enn Michael Jackson i en barnebursdag. Forhåpentlig var dette middels støtende, men ikke støtende nok til at det påvirker undertegnedes fremtidige karrieremuligheter. Leseren har begynt å skjønne at denne artikkelen er uplanlagt og ikke går noen vei, men vi finner på en måte å få dratt det ut til 660 ord. Og det er akkurat som bestefar pleide å si: “Hvis du legger til noen falske sitater i slutten av en paragraf, så virker det skikkelig inspirerende”. Og det gjør det.

### Midlertidig undertittel jeg glemte å fjerne
Hvis leseren fremdeles har vår oppmerksomhet, kan vi strengt tatt få skrevet hva som helst videre. Det er tydelig at leseren med sitt høye intellekt setter pris på vår dårlige humor, og det må vi gjøre litt sarkastisk stas på. Så vi fortsetter med våre referanser som vi håper at folk forstår og fyller teksten med masse unødvendige ord. Og en liten, kort setning. Kanskje undertegnede egentlig lager litt for formulaiske artikler? Vi burde kanskje ikke tenke for høyt mens vi skriver dette. Jaja, vi får vurdere å fjerne de siste par setningene om nødvendig. Det er omtrent her vi oppdager at, shit, artikkelen har egentlig blitt alt for lang igjen! Ok, hvis vi fyller på med to setninger til, kan vi gå videre til avslutningen med god samvittighet. Så lenge den siste setningen er forholdsvis bra, da.

En artikkel avsluttes alltid med noe inspirerende. Noe som får leseren til å gråte, se verden i et nytt perspektiv, endre sine rutiner og elske sin neste. Vi legger bare til enda en filmreferanse. Deretter dundrer vi videre som Keanu Reeves i filmen *Speed* fra 1994 mens vi prøver å finne på en måte å ro artikkelen i havn. Kanskje en personlig appell er på sin plass? Eller en generell oppsummering av hele artikkelen? Eller skal vi bare stille masse spørsmål igjen og håpe at leseren glemte at vi gjorde samme greia i første paragraf? Hvis vi avslutter med noe diplomatisk som “ingen vet” eller “verden er ikke svart-hvitt”, så kanskje det kan hende folk faktisk liker artikkelen. Men det… får vi nok aldri svar på.

### Null peiling, null problem
Dere som har vært i byen en stund og er vant til informatikk, Online og kontordildo, vet allerede hva det går i. Fadderuker, bedriftspresentasjoner, kurs og fest er intet nytt for en erfaren student med spesialisering innenfor håpløshet. Trondheim er et herlig sted å være når man kan benytte seg av alt vår kjære linjeforening har å tilby. Derfor dedikerer jeg denne artikkelen om semesterstart til alle de nye studentene på informatikk, mens kjedelige andreklassinger må vente på tur. Hvis du vil lese en artikkel som handler om akkurat deg, [les fjorårets da](https://online.ntnu.no/article/76/semesterstart/), herregud. For nå skal nemlig en haug med nye studenter dyttes inn i et tre-til-fem-årig løp som meg på et halvmaraton, og det er i den sammenheng mye å ta tak i.

Du som er ny på studiet tenker kanskje “hvordan havnet jeg på denne nettsiden og hvor må jeg gå for å søke om internovergang til Afrikastudier?”. Vi i Online linjeforening kan ikke hjelpe deg med slike trivielle problemer, men når du først er her kan vi sørge for at du aldri vil dra. Som student på informatikk blir du nemlig medlem av linjeforeningen vår - helt gratis! Hvis ikke dét høres bedre ut enn ketchup på grøt, så vet ikke jeg. I Online kan du nemlig få tilgang til massevis av arrangementer, i tillegg til et godt sosialt miljø gjennom hele studieperioden din. Har du spørsmål om informatikk, Trondheim eller livet generelt, kan vi alle hjelpe deg med hva enn du trenger. Bare ikke ta med makrell i tomat på lesesal, for da blir det bråk.

### Starter semesteret på grummest vis
Om du er litt årvåken, har du kanskje lagt merke til [denne lille luringen](https://online.ntnu.no/splash/) av en informasjonsside. Dette er en plan over fadderukene, som sparker av gårde mandag 12. august. Begynner du på bachelor eller master, vil du bli fadderbarn og får de kommende dagene muligheten til å bli introdusert til mange nye, flotte mennesker. Kanskje Petter Northug gjør en liten cameo og skremmer deg på gata også! Neida. Uansett så har Online arrangert opplegg for alle og enhver. Det vil bli uteaktiviteter, bedriftspresentasjoner og fester for de som virkelig vil miste sans og samling på en onsdag ettermiddag. Fadderukene er laget for at alle skal få en best mulig introduksjon til studiet, så jeg vil personlig oppfordre alle til å delta på så mye de kan!

Når fadderukene omsider er over (og du kjenner deg ti år eldre), ender ikke din tilknytning til linjeforeningen med det første. Du vil få muligheten til å søke som frivillig i én av Onlines kjernekomiteer, i Realfagskjelleren eller i noen av linjeforeningens mange interessegrupper. Huff, det var mange teite ord å forholde seg til. Jeg skal ikke gå inn på alle disse gruppene akkurat nå, men du kommer til å høre om alt og mer dertil om kun et par dager! Hvis du er veldig interessert, kan du svippe over til [Onlines Wiki](https://online.ntnu.no/wiki/online/) for å lese om absolutt alt av kule ting vi har å tilby. På hjemmesiden vår er det flere ubesøkte lenker enn i de dypeste traktene av Liveleak, så du har nok av lesestoff. Nå gjenstår det bare å ønske deg lykke til med starten av semesteret og en haug med herlige år som ny informatiker og Onliner!

###Bakgrunnen for tiltaket 
FIF (Forente IT-foreninger) er et forum for landets IT-foreninger for å diskutere saker som angår IT-studenter generelt. Her sitter blant annet representanter fra Online. De siste årene har vi merket et økende press fra bedrifter på jobbfrister, hovedsakelig for sommerjobber, og hvordan disse blir flyttet tidligere og tidligere for hvert år. Enkelte bedrifter setter i dag frist for å søke sommerjobb så lenge som over et år i forveien. Det fører blant annet til at studentene ikke får tid til å tenke over hvor de vil søke, og de som får jobbtilbud føler seg ofte presset til å signere før de har tatt et gjennomtenkt valg. Det siste året har situasjonen vært oppe til diskusjon i FIF, og foreningene i FIF har nå, i samråd med samarbeidsbedrifter, bestemt seg for å gjøre et tiltak for å bedre situasjonen for alle parter.

###Tiltaket
Fra høsten 2019 trer derfor følgende tiltak i kraft:

Linjeforeningene publiserer ikke stillingsannonser for sommerjobb som har en søknadsfrist tidligere enn 1. oktober. 
Bedriftene oppfordres til å ha en ukes svarfrist på jobbtilbud.
Linjeforeningene informerer sine studenter om tiltaket og gjennomføringen. 

###Hva betyr det for deg? 
Det vil si at fra og med høsten 2019 kommer ingen utlysninger med frist før 1.oktober til å publiseres gjennom oss. Eventuelle tidligere frister du kommer over fra våre samarbeidsbedrifter strider imot retningslinjer fra et samlet FIF. Vi håper og tror at du ser dette som et bra tiltak, og ønsker å stille deg bak avgjørelsen, da ditt standpunkt som student er viktig i saken. 

Hensikten er at dere skal ha mer tid til å vurdere muligheter, skrive søknader, gjennomføre intervjuer og ta valg, og at prosessen ikke skal føles stressende og uryddig. Vi tror at en mindre hektisk søknadsprosess gagner både studentene og bedriftene. I praksis vil rekrutteringen foregå som tidligere, men vi forskyver prosessen til å vare lenger ut i semesteret. Vi oppfordrer dere til å ta dere god tid med søknadsprosessen, ikke la dere presse til å søke tidligere enn dere er komfortable med selv, og til å bruke muligheten til å be om lengre svarfrist for å kunne tenke gjennom eventuelle jobbtilbud dere får. 

*Spørsmål kan rettes til hovedstyret@online.ntnu.no*

### I bless the smog down in Asia
Turen fra Trondheim ned til sunny Shanghai tok godt over 24 timer, men vi kunne trøste oss med at den var helt forferdelig også. Heldigvis stilte Turkish Airlines opp med high quality filmer, deriblant *Bumblebee*, *Skyscraper* og en eller annen reboot av *Predator* som effektivt fungerte som industriell kloroform. Vi var alle glade for at gin and tonicen fløt som Nilen mellom flyvertinnens tralle til plastkoppen foran oss. Det var vel ikke et edru fiber i kroppen da vi endelig skulle passere grensen inn til Kina og bli ett med deres sansende database. Etter en kjapp scan av fjeset og en liten sporingssonde bakfra, kunne vi endelig bevege oss fritt rundt i verdens mest folkerike land. Gutta. Nå er vi i Kina.

Vi ble ikke i Shanghai lenge. Planen var nemlig å dra rett til den lille fislebyen Suzhou, med sitt latterlige beskjedne folketall på 10,6 millioner innbyggere. Hva i all verden gjør man i en slik liten landsby? Skal vi tro min anonyme romkamerat, så gjelder det å bli sørpe dritings og komme hjem klokka halv fire på natta. Forståelig, mener da jeg! Lørdagen dukket opp som Nugatti på en matpakke og vi fikk endelig vår første skikkelige sightseeing i byen. Vi besøkte en koselig park og opplevde snarlig at vi, det vil si søvnige hvite folk, var den egentlige hovedattraksjonen. Kineserne var svært glad i å ta bilder av oss, med oss, på oss og under oss. Whew. Er ikke lett å være populær!

Etter en slitsom dag som ultra-turister, sørget turguiden vår for å roe oss ned med et par finurlige Suzhou-fakta. Visste du at Suzhou ofte omtales som østens Venezia? Og at Suzhou *egentlig* er eldre enn Venezia, slik at *Venezia* burde omtales som vestens Suzhou? Det visste ikke jeg heller, så det var veldig bra at turguiden fortalte dette til oss hvert femtende minutt. Vi avsluttet dagen med å spise lunsj på et rundt bord som kunne snurres rundt for å dele på maten, i likhet med en misforstått Beyblade på Sesam Kebab. På kvelden dro vi ut på Feeling Bar og koste oss. Tequila ble drukket, og bord ble brukket. Good times.

### Hvorfor var vi i Kina igjen?
Dagen derpå reiste vi til Nanjing, like oppegående som en neddopet breiflabb. Det var nemlig her vi skulle besøke bedrifter og universiteter for å bli bedre kjent med IT-miljøene i Kina. Vi besøkte Huawei og Feifanuniv (et selskap med fokus på å lage læringsplattformer for elever i Kina), som ga oss alle interessante innblikk i hvordan det var å jobbe i slike store selskaper. Restaurantlivet i Nanjing var minst like kult, da jeg i løpet av disse dagene spiste grisenyre, biller, sauehale, blekksprut og… ahem, McDonalds. Good times! Vi følte oss fornøyde da vi dro videre mot Beijing med kyllingnuggets i den ene hånda og kronisk søvnmangel i den andre.

Vi dundret av gårde i et high-speed tog på vei til Beijing, byen med 10 millioner ødelagte bysykler og sykelig giftig atmosfære. Lightning McQueen-toget presset seg gjennom industrirøyken som en skje i gelé. Å puste luften som en ekte nordmann ga meg bare én ekstra arm, men det fikk duge. Beijing var tross alt en fantastisk fin by med mange kule gater og gode utsiktspunkter. Vi besøkte et universitet, samt Lenovo, Face++ og Tencent, også kjent som lillebror til 50 Cent. Teknologien som disse selskapene jobbet med var like kul som den var skummel. Algoritmer for bildegjenkjenning har kommet vanvittig langt, på både godt og vondt. Face++ demonstrerte hvordan et vanlig kamera kan gjenkjenne og ta flere bilder av deg enn en paparazzi utenfor huset til Danny DeVito. Skremmende å tenke på, men ufattelig fascinerende.

Neste dag dro vi en tur til Den kinesiske mur i håp om å kunne bidra med å holde mongolene unna. Visste du at man kan se verdensrommet fra Den kinesiske mur? Abonner gjerne på flere Peter-fakta i kommentarfeltet. Jeg og to andre krigere klatret opp på Muren, valgte en retning og løp så langt vi hadde tid og krefter til. Da kolsen endelig tok oss, fikk vi tatt noen fine bilder av naturen før vi dro tilbake til sivilisasjonen igjen. Kvelden tilbrakte vi i Beijing og var innom alle taxier med løyve i hele byen. Vi gjorde oss mentalt og fysisk klare til flyturen mot Guilin morgenen etter.

*Fortsettelse følger i [neste artikkel](https://online.ntnu.no/article/94/ekskursjonen-2019-del-2/).*

### Bánh mì til du dør
Hører du det? Helikopterlyder, palmeblader som rasler, og Fortunate Son som spilles på en overdimensjonert radio i bakgrunnen. Det var dette jeg så for meg da gjengen landet på Da Nang flyplass, klare for en uke med avslapping. I stedet fikk vi skumle karer som prøvde å ta mobilene våre. Jaja, vi fikk nøye oss med det nest beste. Vietnam var et vakkert land, men også svært varmt. Dette passet oss utmerket da vi cruiset i en fellestaxi på vei mot Hội An for å gjenforenes med to karer fra gjengen som hadde dratt i forveien. Vi ankom den lille turistbyen til lek og konkurranser, før vi i det hele tatt fikk pakket ut i Airbnb’en vår. Vi skulle nemlig drikke bøtter med sprit og shots med rom for å vise hvem som var de mest imponerende alkoholikerne. Mye elendig vodka på tom mage viste seg å gå dårlig for mange av oss, men gøy var det likevel. Gutta. Nå er vi i Vietnam.

Etter en traumatiserende velkomst til Hội An, var det utelukkende chilling som sto på agendaen. Vi slappet av på stranda, drakk gin and tonic og spiste Bánh mì (En type vietnamesisk baguett) til samtlige fikk matforgiftning. I løpet av uka fikk vi til og med organisert en husfest med vår søstergjeng fra Abakus, som var minst like glad i å feste og bade som vi var. Utelivet i sentrum var tilsvarende ellevilt, om ikke litt sketchy på de mest avsidesliggende områdene. Det er da vel ingen som sier nei til lystgass og alkoholforgiftning? Haha, joda, de fleste. Hội An var turens desidert mest avslappende etappe, og forberedet oss på en lang hjemtur tilbake til Norge. Det gjensto bare én by å besøke.

Velkommen til Hồ Chí Minh City. Tidligere kjent som Saigon. Byen har et fullstendig kaos av et veinett og er varmere enn en overstekt pizza man glemte i ovnen på nach. Du kommer til å elske det. Vi tilbrakte ikke mer enn en dag i Hồ Chí Minh, men etter å ha løpt gjennom Googles anbefalte turistmål fikk vi jaggu sett litt der også. Siste dagen i byen dro jeg og to andre inn til “The World of Heineken”, en lavbudsjett Jurassic Park for middelmådig øl. Til tross for at det var en fantastisk klein opplevelse, koste vi oss gløgg ihjel mens vi fikk en tour i byens høyeste tårn. To flaskeøl var selvsagt inkludert. Det var alt vi trengte for å føle oss klare til å pakke sammen tingene våre og sette oss på flyet med Istanbul som destinasjon.

### Bumblebee, redd meg!
Nok en gang satt vi på en ti-timers flyreise med Turkish Airlines, og nok en gang følte vi behov for å se Bumblebee sparke Decepticon-ræv på en knøttliten flyseteskjerm. Disse lange flyturene var ikke akkurat høydepunktet av komfort. Slitne var vi, og alle gledet seg til å komme hjem. Likevel var ikke hjemreisen fullt så ille som jeg hadde sett for meg. Det kan ha vært søvnmangelen eller alkoholpåvirkningen som gjorde at jeg opplevde å bli teleportert til Istanbul. Enkelte følgesvenner lå på dødsleiet av alle magesykdommer man kan utvikle, men jeg sa jo med min positive holdning at å ha med slike bakterier hjem til Norge er den beste suveniren man kan få. Hvorfor i alle dager SAS bestemte seg for å streike for grunnleggende arbeidsvilkår akkurat når vi skulle hjem, er jo et mysterium. Da ble det en ekstra 8-timers togtur fra Oslo til Trondheim. Jaja. Vi kom jo hjem til slutt.

Nå har jo jeg vært hjemme i Norge i ganske mange uker siden ekskursjonen. Jeg har levert bacheloren min, fullført siste eksamen og generelt funnet meg til rette i gode gamle Trondheim. Det er litt rart å tenke på hvor lenge jeg var borte og hvor sinnsykt mye jeg har gøy opplevd på min tre ukers rundtur i Asia. Når man kommer dit er alt nytt, spennende, interessant og kanskje litt stressende, men man blir fort vant til omgivelsene sine og hvordan det er å bo i et helt annet land med en helt annen kultur. Verden er ikke helt den samme når man omsider finner seg til rette med gamle rutiner i gamle Norge. Kanskje det er like greit å ikke være på reisefot hele tiden. Kina og Vietnam er kanskje eksotisk og spennende, men har de pølser fra Gilde og pils til 95 kroner? Neppe. Deltakerne på ekskursjonen neste år kan uansett glede seg! Det blir en tur dere aldri kommer til å glemme.