Article List

Årets studenttingvalg er utenom det vanlige. I tillegg til den vanlige utskiftningen av nye representanter ved nytt skoleår, skulle seks nye, til sammen 31, representanter velges inn i det nye studenttinget. Blant de valgte, er informatikk-studentene Lars Føleide og Bendik Balstad Deraas. Vi møter de tillitsvalgte i møteværelset på Studentdemokratiets kontorer i Gamle Fysikk. Her vil studenttillitsvalgte sitte rundt et stort bord, og bestemme viktige saker som vil prege studenttilværelsen blant nær sagt alle tilknyttet NTNU. 

– Jeg er 21 år gammel, kommer fra Trondheim og har begynt på andreåret i informatikk, sier Bendik, som har blitt valgt inn i studenttinget for andre gang. 

Lars, på sin side, har blitt valgt inn i studenttinget ved NTNU for første gang, men har deltatt aktivt i studentpolitikk etter lang fartstid i høyere utdanning. 

– Med dette semesteret begynner jeg på mitt 17. år i høyere utdanning, forteller Lars, og ramser opp en lang liste med høyskoler og universiteter han har gått på. 

– Jeg har etter hvert utviklet meg sterke meninger om hvordan et universitet bør tilrettelegges studentene, fortsetter Lars. 

###Studentens røst###
Studenttinget er det øverste demokratiske rådet ved NTNU, og selv om det utenfra kan virke som at saker tar unødvendig lang tid å få prosessert, vil prosesser til slutt påvirke den alminnelige student. 

– Det tok meg ett år å forstå hele systemet, og jo lenger tid man bruker på en sak, desto mer innfløkt blir den. Til å begynne med var jeg imot kjønnspoeng, nå er jeg usikker og ser gode og dårlige sider ved kjønnspoengpolitikken, sier Bendik. 

– Mangel på sykkelstativ kunne for eksempel vært en sak for Studenttinget, og hvis det hadde blitt vedtatt under et møte, måtte universitetet ha fulgt opp kravet, fortsetter han. 

###Fremtredende fusjon###
Den kommende fusjonen av høyskolene og NTNU vil etter all sannsynlighet være fremst på dagsordenen blant studentpolitikerne i nær framtid. Det er en stor prosess, og framtiden til NTNU skal bestemmes, og mange har sterke meninger. Slik Lars ser det, vil fusjonen føre til en svekket skolehverdag for gjennomsnittsstudenten.

– Jeg er skeptisk til å gjøre et allerede stort campus større, mener han. 

– Dette er noe vi kommer til å jobbe mye med fremover, men en student ved NTNU kommer neppe til å merke stor forskjell før en gang ut mot 2025, tror Bendik. 

– Hva slags studentpolitikere er dere? 

Som tillitsvalgt i Studenttinget skal man representere alle studenter ved NTNU. Bendik forteller at han ikke tar informatikk i utgangspunkt i viktige avgjørelser, men meningene hans kan være farget av miljøet rundt seg. 

– Gløsinger vektlegger oftest pedagogikk som en ønsket egenskap til foreleseren, mens Dragvollinger setter faglig kompetanse høyest, opplyser han. 
 
– Hva kommer kampsakene deres til å være fremover?
Studentene skjærer en grimase før de svarer.

– Det er mange ting jeg syns er irriterende og burde være på plass, som SMS-varslinger, en optimalisering av referansegruppene, en forbedring av Itslearning og så videre. Det er mye å ta tak i, så kampsaken min er modernisering, forteller Lars.  

– Min studentpolitikk styres først og fremst ikke av en kampsak, men jeg vil jevnt over kjempe for en digitalisering av skolen, og man kan vel godt kalle det for min kampsak, svarer Bendik. 

Informatikk stiller med to representanter i årets studentting. Bendik Deraas og Lars Føleide er begge engasjerte studentpolitikere og gleder seg til å ta fatt på jobben.

Årets studenttingvalg er utenom det vanlige. I tillegg til den vanlige utskiftningen av nye representanter ved nytt skoleår, skulle seks nye, til sammen 31, representanter velges inn i det nye studenttinget. Blant de valgte, er informatikk-studentene Lars Føleide og Bendik Balstad Deraas. Vi møter de tillitsvalgte i møteværelset på Studentdemokratiets kontorer i Gamle Fysikk. Her vil studenttillitsvalgte sitte rundt et stort bord, og bestemme viktige saker som vil prege studenttilværelsen blant nær sagt alle tilknyttet NTNU. 

– Jeg er 21 år gammel, kommer fra Trondheim og har begynt på andreåret i informatikk, sier Bendik, som har blitt valgt inn i studenttinget for andre gang. 

Lars, på sin side, har blitt valgt inn i studenttinget ved NTNU for første gang, men har deltatt aktivt i studentpolitikk etter lang fartstid i høyere utdanning. 

– Med dette semesteret begynner jeg på mitt 17. år i høyere utdanning, forteller Lars, og ramser opp en lang liste med høyskoler og universiteter han har gått på. 

– Jeg har etter hvert utviklet meg sterke meninger om hvordan et universitet bør tilrettelegges studentene, fortsetter Lars. 

###Studentens røst###
Studenttinget er det øverste demokratiske rådet ved NTNU, og selv om det utenfra kan virke som at saker tar unødvendig lang tid å få prosessert, vil prosesser til slutt påvirke den alminnelige student. 

– Det tok meg ett år å forstå hele systemet, og jo lenger tid man bruker på en sak, desto mer innfløkt blir den. Til å begynne med var jeg imot kjønnspoeng, nå er jeg usikker og ser gode og dårlige sider ved kjønnspoengpolitikken, sier Bendik. 

– Mangel på sykkelstativ kunne for eksempel vært en sak for Studenttinget, og hvis det hadde blitt vedtatt under et møte, måtte universitetet ha fulgt opp kravet, fortsetter han. 

###Fremtredende fusjon###
Den kommende fusjonen av høyskolene og NTNU vil etter all sannsynlighet være fremst på dagsordenen blant studentpolitikerne i nær framtid. Det er en stor prosess, og framtiden til NTNU skal bestemmes, og mange har sterke meninger. Slik Lars ser det, vil fusjonen føre til en svekket skolehverdag for gjennomsnittsstudenten.

– Jeg er skeptisk til å gjøre et allerede stort campus større, mener han. 

– Dette er noe vi kommer til å jobbe mye med fremover, men en student ved NTNU kommer neppe til å merke stor forskjell før en gang ut mot 2025, tror Bendik. 

– Hva slags studentpolitikere er dere? 

Som tillitsvalgt i Studenttinget skal man representere alle studenter ved NTNU. Bendik forteller at han ikke tar informatikk i utgangspunkt i viktige avgjørelser, men meningene hans kan være farget av miljøet rundt seg. 

– Gløsinger vektlegger oftest pedagogikk som en ønsket egenskap til foreleseren, mens Dragvollinger setter faglig kompetanse høyest, opplyser han. 
 
– Hva kommer kampsakene deres til å være fremover?
Studentene skjærer en grimase før de svarer.

– Det er mange ting jeg syns er irriterende og burde være på plass, som SMS-varslinger, en optimalisering av referansegruppene, en forbedring av Itslearning og så videre. Det er mye å ta tak i, så kampsaken min er modernisering, forteller Lars.  

– Min studentpolitikk styres først og fremst ikke av en kampsak, men jeg vil jevnt over kjempe for en digitalisering av skolen, og man kan vel godt kalle det for min kampsak, svarer Bendik. 

Informatikk stiller med to representanter i årets studentting. Bendik Deraas og Lars Føleide er begge engasjerte studentpolitikere og gleder seg til å ta fatt på jobben.

### Tinder for de stakkarslige
Jeg vet hva du tenker. Her meldes det hardere enn et brev under første verdenskrig. Kan problemet virkelig være så ille? Vel, du må nesten bare se det for å tro det. [Vend blikket mot dette bildet her](https://online.ntnu.no/media/images/responsive/cbb35e5f-8d1e-4964-8c16-0507e30550d0.png)! De to øverste sidene er tatt fra Offlines nye, fagre utgave, mens de to nederste kommer fra den rimelig fine utgaven til ʀeadme. Ser du en likhet eller fjorten? Begge handler om Tinder og hvordan man får seg (andres) kjønnsorgan. Begge har nøyaktig to “gjør dette, ikke dette”-bilder. Begge bruker piler overalt i alle verdens retninger for at utviklingshemmede skal få vite hvor de skal se. Begge har kleine chats og sjekkereplikker. Begge rocker Tinders jeg-klarer-ikke-å-bestemme-meg-for-tuttifrutti-smak-gradient i bakgrunnen. Face it. Disse artiklene er likere enn grandis og en håndfull pappmasjé. Man skulle tro Tinder selv hadde sponset instituttet med en varebil Viagra, men neida. Vi er bare *så* desperate.

Har dette skjedd helt av seg selv? Er det en konspirasjon? Sitter ʀeadme med en palantir som er så ubrukelig at den kun viser hva Offline driver med dag inn og dag ut? Selvsagt kan man argumentere for at Valentinsdagen nylig kom og gikk (hehe), og at det derfor er naturlig at disse to artiklene tilfeldigvis ble produsert separat. Alle drømmer jo om å få en match på Tinder med venstrehånda nå om dagen, så hvorfor skulle ikke forfatterne Pål Morholmen og Solveig Heitmann utnytte dette for grådig clickbait? Dessverre er ikke dette første gangen slike ting har skjedd. Du skal ikke se lengre bakover i tid enn til rett før jul at Offline prøvde seg på en 3D-modellert julekule på forsiden av juleutgaven - helt i uviten om at ʀeadme, for første gang i sin alt for lange historie, gjorde *akkurat det samme*. ʀeadme sin andre utgave i 2020 var jo til og med dedikert fullstendig til Se&Hør clickbait, noe Offline hadde laget artikkel om et knapt år tidligere. Utover dette har Offline og ʀeadme med korte mellomrom kommet med artikler om bedpresparodier, relaterbare flowcharts, testing av drinker (les: kvalmende shots), og… Åre. Det var vel det jeg fant i farta uten å overdose på ʀeadme sine endeløse artikler om genfors og nakenbilder. Uansett. Coincidence? I think not.

### Tystere får rystelse
Det kan jo være verdt å finne ut hva greia er. Kanskje Pål og Solveig egentlig er samme person? Jeg har aldri sett dem i samme rom før. Det kan også være snakk om informanter. Hvis det viser seg at en av oss gir ʀeadme informasjon om hva vi jobber med, ja, da blir det ris på stumpen til PST banker på døra. Her er det ingen nåde, tystere må straffes. Jeg må jo vedkjenne at jeg heller tror alt dette er snakk om tilfeldigheter. Kjipt er det jo uansett. Har man jobbet hardt med en artikkel, er det jo ikke særlig gøy å se at det dukker opp noe som er kliss likt i redaksjonen man ikke vil innrømme at man crusher på. Det sier kanskje litt om hvor tomme for ideer redaksjonene våre er. Å komme på unike ideer er ikke alltid like lett som å faktisk gjennomføre dem. Blir det umulig å lage originale artikler når det mest spennende som har skjedd i det siste var Tiger King for elleve måneder siden? Det hadde jo vært umulig å sette krav om at man ikke kan skrive om det samme som noen andre gjorde for et år eller to siden. Da er det heller bedre å gjøre som ʀeadme gjør, og skrive om hvordan genfors fungerer for ørtende gang. Jaja, er vel ikke lange stunden til Online og Abakus bytter ut forfatterne sine med GPT-3 uansett. Jeg må bare cashe ut den ikke-eksisterende pensjonen min først.

Åja, glemte noe. ʀeadme, la oss ha barna denne helgen. Vær så snill.

###Innovasjon er nøkkelen
Å holde et arrangement som impliserer alkoholkonsum én dag etter Åre er mer fåfengt enn å invitere Snoop Dogg til en konfirmasjon på vestlandet. Vi burde kanskje foreslått alternative alternative arrangementer som inviterer til andre aktiviteter mens man skriver artikler om det perfekte ostesmørbrødet. Noen av forslagene våre finner du under:

**Slikk og Kronikk**: Det finnes mye man kan slikke på i kontoret mens man tar en en pause fra skrivingen.  
**Blikk og Kronikk**: Å skrive litteratur mens man flørter med sidemannen slår aldri feil.  
**Gnikk og Kronikk**: Massasje anyone? Ingenting gir deg mer inspirasjon enn en profesjonell, thai massør.  
**Pikk og Kronikk**: Blotterikomiteens nye arrangement byr på så mangt.  
**Stikk og Kronikk**: For de som drar før de i det hele tatt har begynt å skrive.  

 Noen merker kanskje at de allerede savner drikke-delen av arrangementet. Frykt ikke! Vi er jo studenter, så redaksjonen har lagt frem mange forslag som fjerner delen om skriving og reintroduserer gruppepresset. Uten videre om og men, her er forslagene for de arrangementene som gjør redaksjonen om til nye arrkom:

**Drikk og Akrobatikk**: Akrobatikk er kanskje ikke den tryggeste aktiviteten du kan gjøre i fylla, men “live fast, die young” som bestefar alltid sa.  
**Drikk og Astrofysikk**: Har du en aldri så liten Stephen Hawking rullestol under beina, er dette kurset for deg!  
**Drikk og Abortklinikk**: Vi har kanskje ikke alle sanitetsartikler som behøves, men vi har mer enn nok av det nest beste: sprit!  
**Drikk og Mosaikk**: Er du hverken skribent eller informatiker, kan du bli med på å lage dyr kunst med knuste vinglass.  
**Drikk og Knivstikk**: Man vet aldri hvem man kan stole på.  
**Drikk og Gjennomkjøringstrafikk**: Herregud, det bråker inne på kontoret.  
**Drikk og Hovedflyplassproblematikk**: Her diskuteres politikk som angår de aller færreste av Norges storbyer.  

 Fått nok av våre ordspill nå? Ja? Nei? Kanskje? Det vil fremdeles bli arrangert Drikk og Kronikk med redaksjonen i fremtiden! Vi skal gjøre vårt beste for å ikke legge arrangementet rett etter den hardeste tiden av året. Før den tid kan du kose deg med å drikke og vrikke til discomusikk(e), for året er en evig fest. Eller noe sånt.

I år som i fjor ble Gullblekka arrangert med brask og bram for å feire linjeforeningsredaksjonene på Gløshaugen. Utdelingen bestod av seks priser der vinneren ble bestemt av en fagjury. I tillegg ble det delt ut en pris bestemt av leserne, Gullblokka, i beste Melodi Grand Prix-stil. Nytt av året var prisen “Åpen klasse”, der redaksjonene kunne nominere hva de ville av artikler, spalter eller annet innhold. 

Konfransier for kvelden, Stein-Otto Svorstøl fra readme, geleidet linjeredaksjonene elegant gjennom kvelden. Det ble i tillegg stand-up med Christian Neverdal Jonassen, tidligere readme-medlem. 

### Høyt nivå</mellomtittel>
– Det er gøy å se at så mange har lyst til å være med på utdelingen, og ikke minst at det er så mange ulike redaksjoner som tar med seg priser hjem. Det tyder på at redaksjonene produserer mye bra innhold, og at også de nyere linjeforeningsavisene holder et høyt nivå, sier Signe Elise Livgard i Gullblekka-komiteen.

I år besto fagjuryen av Synne Hammervik(Redaktør for Under Dusken), Camilla Stenløv(Grafiker i UKA) og Marte Vik Eriksen(Norges kreative høgskole).

Vinnerne av de forskjellige prisene var:
- Årets artikkel: Ina Kruge (Vannmagasinet) for «Tett på Arne Bredesen"

- Årets morsomste artikkel: Morten Winter Wold (MediaCom/M-ord) for «Alene på byen» 

- Årets ordsmed: Mikal Bjerga (readme) for «Nikola Tesla» og «Land du IKKE visste du ville reise til».

- Årets foto/illustrasjon: Brita Andrea Randa Jerijärvi (Nukleotidende) for «Autumn Beauty» 

- Årets design på enkeltsak: Petter Mustvedt (The Sign) for «Styr(k)eprøven» 

- Åpen klasse: Alexandra Vedeler (Omega Bulletin) for «Påskekrimgåte» 

- Gullblokka: readme

Bilder fra kvelden kan du se på facebook.com/gullblekka

Gullblekka består av fem priser bestemt av en ekstern jury og én pris, Gullblokka, der vinneren stemmes frem av redaksjonene. 

– Jeg er veldig positivt overrasket over engasjementet til linjeredaksjonene. Det var utrolig mange som møtte opp, selv om dette er første gang det arrangeres, sier Kari Skjold, redaktør for Offline.

### Prisras for Offline
Vår egen redaktør vant prisen for årets artikkel for hennes artikkel “Offline utforsker CERN”.

– Det kom som en overraskelse å vinne, og jeg hadde dermed ikke forberedt noen tale – så jeg dreit meg litt ut på scenen da jeg skulle takke, ler Kari. 

Ingrid W. Myrann vant prisen for årets morsomste artikkel med “Da varmen ble borte” og Hallvard J. Christensen vant prisen for årets illustrasjon for illustrasjonen til artikkelen “Å skar’n si?” Begge artiklene og illustrasjonen finner du i Offline #11. 

– Alle medlemmene av Offlines redaksjon har bidratt utrolig mye, og lagt ned mange timer med arbeid for å gjøre Offline til en så bra linjeforeningsavis som den er. Vi er flinke på ulike ting og får dermed en god variasjon i hva som er bra i bladet, sier Kari.

### First!
Folkeprisen Gullblokka var det readme som fikk med seg hjem. De fikk totalt 18 poeng, mens Offline kom på en knepen andreplass med 17. poeng. 

– Å vinne Gullblokka, spesielt som de første, er en stor ære og glede. Det viser at vi blir lest og satt pris på av de andre linjeforeningene på Gløshaugen. Det er vi veldig stolte av, sier redaktør for readme, Mats Byrkjeland.

Hans første ord da han gikk på scenen og mottok prisen var “first!”

– Jeg vil gratulere readme med Gullblokka. De fortjener det virkelig etter innsatsen de har gjort, spesielt med ny mal og nytt papir. Det ser veldig proft ut, sier Kari.

### Forhåpentligvis en tradisjon
Kari snakket etter prisutdelingen med studenter som håper at Gullblekka skal bli en tradisjon. 

– Dette er en feiring av alle redaksjonene, ikke bare de som fikk en pris. Det er mye bra på Gløshaugen. Jeg gleder meg til neste år, sier Kari.

Bilder fra kvelden kan du se på facebook.com/gullblekka.

Mandag 20.03.2017 møtte forskjellige redaksjoner opp på Olavs Pub og Spiseri for å ta del i årets Gullblekka. Dette er den årlige prisutdelingen for linjeforeningsaviser og -magasiner ved NTNU. Her kåres diverse fra de mange avisene, alt fra årets saklige artikkel til årets foto. Og ikke minst Gullblokka, den gjeveste av dem alle. Denne prisen blir ikke bestemt av en jury, som de andre prisene, men av hver enkelt redaksjon. 

![Gullblekka 2017](http://i64.tinypic.com/2jbjw2x.jpg)

Når de mange deltakerne hadde funnet seg til rette i kjelleren på Olavs Pub og Spiseri, ble kåringene satt i gang. Her er årets vinnere: 

- Gullblokka: TheSign.

- Årets saklige artikkel: Petter Mustvedt fra TheSign for «Kulturlandskapet»

- Årets foto: Jonas Aakenes og Susanne Rosvoll fra inTimini for «Styret 2017».

- Årets ordsmed: Alexander Edin Varegg fra Nabladet for artiklene «Redaksjonen testsitter styret» og «Å rette labrapporter er som å ta LSD».

- Årets illustrasjon: Kristoffer Skuland fra Nabladet for tegningen til artikkelen «Beskrivelse av metodene adoptert av Edvard IV ved drapet på George Plantagenet».

- Årets forside: Rasmus Høgberg for forsiden til det første m-ordet i 2016.

- Årets design på enkeltsak: Brita Andrea Randa Jerijärvi fra Nukleotidene for den tinder-inspirerte «#never swipe left»

- Åpen klasse: Agnete Djupvik og Carl Erik Friedemann fra Offline for «Offline vurderer pornospam».

- Årets morsomste artikkel: Simen Ringdahl fra inTimini for «Jakten på Timini Egbuson».

![Gullblekka 2017](http://i68.tinypic.com/2zqeb9z.jpg)

Offline endte forsåvidt opp på en sterk andreplass ved kåring av Gullblokka. Kanskje tar vi den til neste år? 
Gullblekka-komiteen sto ellers for et veldig bra opplegg! Vi takker for oss og gleder oss til neste Gullblekka.

Her kommer en liten oversikt over noen av denne vårens arrangement. For å holde deg oppdatert på all aktivitet på kjelleren, [lik Realfagskjelleren på facebook!](https://www.facebook.com/Realfagskjelleren)

#### Temafest - 21. Februar
De fleste av kjellerene samkjører seg og har felles temafest! Det blir liv og røre på Moholt, og en god annledning for å besøke de andre kjellerene. Tema kommer senere. 

#### [Full før BarneTV - 7. Mars](https://www.facebook.com/events/1522504704705352/)
Ett av høydepunktene på kjellerkalenderen er Full Før BarneTV. Vi åpner dørene kl. 12:00, og viser barnetv som Pokémon, Ducktales, Disneyfilmer osv. 

#### St. Patrick's Day - 13. mars
Kjelleren gjenntar storsuksessen fra i fjor og feirer med selvbrygget grønt(!) øl og irsk musikk. Ta på deg noe grønt og kom på kjelleren!

#### O'Store Kjellerfest - 21. mars
Den tradisjonsrike O'Store feires med storfest og ludølturnering mellom kjellerene, og er for de som ikke har sett sporten på nært hold en god sjanse til å bli kjent med en gammel Moholttradisjon.

#### Retro Gaming - Dato kommer
Nytt av året er Retrogaming på Realfagskjelleren. Vi fyrer opp emulatoren, skrur av lyset og koser oss med nostalgi og øl.

#### Beerpongturnering
Beerpong på kjelleren, hva er vel mer naturlig? Mer info kommer.

*Denne artikkelen ble først publisert i [Offline, tidsskriftet for Informatikere ved NTNU](https://online.ntnu.no/media/images/offline/offline_nr_2_-_2016.pdf). Intervjuet med SiT boligdirektør, Lisbeth Glørstad Aspås, er noe justert fra papirversjonen.*



Etter at brannvesenet så det nødvendig å stenge studentkjellerne på Moholt grunnet dårlig brannsikkerhet, har studenter seg i mellom spekulert om lokalene noen gang vil bli åpnet igjen. NTNU har ikke gitt uttrykk for hvorvidt de ønsker å bidra økonomisk for å gjenåpne kjellerne, mens Studentskipnaden i Trondheim (SiT) ikke har bestemt seg. Hvorfor har ikke organene med stor kapital kastet seg over oppgaven å imøtekomme brannvesenets krav for å vekke kjellerne igjen til livs?
 
– Skulle kjellerne være stengt for evig tid ville det vært et enormt tap for linjeforeningene, studentene, NTNU og hele Trondheim, sier sjef for realfagkjelleren, Martin Bjerke.

###– Mer enn bare fest og fyll

Studentkjellerne ved Moholt er en samlebetegnelse på de mange kjellerne som er i blokkene på campusområdet Moholt studentby. Til sammen er 14 av kjellerne gjort om til lokaler for linjeforeninger, og brukes som et sosialt samlingspunkt for studenter. 

– I tillegg til å servere billig drikke, har kjellerne bydd på lokaler for lavterskeltilbud ofte spontant arrangert, opplyser Bjerke, og nevner korøvelser, pokerkvelder og andre arrangementer av samme art. 

Til eksempel trengte Offline like før påske et festlokale for å hylle sine fem år som avis. Da var det vanskelig å finne et sted som kunne huse mange mennesker, tillate alkohol, og helst ikke koste flesk. Realfagkjelleren ville dekket behovet vårt, hadde det bare vært åpent. Likevel, sammenliknet med enkelte aktører var dette et lite problem.

– Årets faddere blir tvunget til å tenke helt nytt og begynne å planlegge mye tidligere enn hva som har blitt gjort tidligere, sier fjorårets velkomstkomiteleder for fadderukene for Informatikk, Andreas Norstein. 

Hvert år immatrikuleres flere tusen nye studenter ved NTNU og forventer fadderuker som helst skal overgå fjorårets og de før der igjen. Det blir opp til neste semesters leder og nestleder i velkomstkomiteen, henholdsvis Fride Skarseth og Marius Aarsnes, å oppfylle de høye forventningene. Årets fadderledere møter vanskeligere vilkår enn på lange tider.

– Å finne områder som huser ikke bare én linjeforening, men mange linjeforeninger, vil bli en utfordring, forteller de kommende faddersjefene. 

Med en optimistisk tone sier Fride og Marius at de skal klare å finne lokaler kun for informatikere, til tross for at utvalget allerede har begynt å minske. Vanskeligere blir det å finne steder nykomlingene kan mingle med andre linjeforeninger og blant annet holde togafest.

– Kristiansten festning er et alternativ, men i motsetning til kjellerne, er parken ytterst væravhengig, sier de.

###I symbiose med Samfundet
![Leder av Samfundet. Foto: Under Dusken](http://folk.ntnu.no/baldurk/random/bentaas.jpg "Bentås, Samfundet")  *Leder av Samfundet, Øyvind Bentås. Foto: Under Dusken*

Under et gammelt, men værsikkert, tak, sitter Studentersamfundetleder, Øyvind Bentås og forteller gravalvorlig til Offline hvilket tap Moholtkjellerne vil være for Trondheim. Ifølge ham er Linjeforeningene, NTNUi og Samfundet grunnpilarene i studentfrivilligheten ved NTNU. 

– Studentmiljøet i Trondheim er fragmentert, og kjellerne holder linjeforeningene sammen. Moholtkjellerne har bygget en identitet Samfundet ikke har hatt, eller kan ha, mulighet til, sier Bentås.

Ofte er det gjennom linjeforeningene nye studenter først kommer i møte med frivillige verv, og skaper grobunn til videre frivillighetskultur. Det har ført til en kultur for å ta på seg verv ved siden av studiene ulik noen annen norsk universitetsby.

– Frivilligheten i Trondheim har til og med gitt aksept for å stå bak bar. Chateau Neuf, Oslos svar på Samfundet, sliter med å fylle opp lokalene og har vanskeligheter med å skaffe folk bak ølkranene. Mister linjeforeningene lokaler, vil det svekke linjeforeningene og Trondheims frivillighetskultur. Det kan føre til Oslo-tendenser i Trondheim, advarer Samfundetlederen.

Bentås ser med stor forundring på SiT og NTNU som ikke straks har gått ut og sagt at de vil redde kjellerne. NTNU Trondheim vil bli et mindre attraktivt sted å søke som student, hevder han, og påpeker at NTNU tiltrekker studenter i stor grad på grunn av de psykososiale godene som er tilknyttet universitetet.

– I Trondheim er man student. I de andre storbyene er man studerende, fastslår Bentås. 

###Bestemmes i mai

Ballen ligger hos SiT, som eier byggene på Moholt studentby, og dermed også studentkjellerne. Skal kjellerne åpnes igjen, må en rekke fellesutbedringer gjennomføres; Det elektriske anlegget må skiftes ut, og rømningsvinduet må byttes ut med rømningsdører med trapp ut til friluft, for å nevne noen punkter. Det er hevet over tvil at prislappen for å oppfylle brannvesenets krav vil være høyere enn det linjeforeningene klarer å skrape sammen av kapital.

Boligdirektør Lisbeth Glørstad Aspås i SiT forteller at studentskipnaden vil avgjøre Moholt-kjellerenes framtid på et styremøte i mai.

– Linjeforeningene er kjempeviktige for studentfrivilligheten i Trondheim, stadfester Aspås.

Rett etter at kjellerne stengte, hadde SiT et møte med alle kjellerstyrelederne for å kartlegge behovet til studentene.

– Vi har nå fått oversikt over de ulike typer aktiviteter linjekjellerne benyttes til, sier hun.

Ifølge boligdirektøren er det viktig å ha campusutvikling i mente når man diskuterer studentkjellerne og lokaler.

– Vi er enige i at linjeforeningene trenger lokaler. Spørsmålet er om lokalene trenger å være på Moholt, som er et boligområde de fleste av våre familieboliger holder til, sier Aspås og understreker at ingenting er bestemt før styremøtet i mai.

![alt text](https://www.sit.no/sites/default/files/styles/personbilde/public/styret/_S9A4756.jpg "Aspås, SiT")

###– Studenters kollektive minne er to år

Uavhengig av hva SiT kommer fram til under mai-forsamlingen, kan de nye studentene se med lange blikk mot store samlinger og sene kvelder ved kjellerne på Moholt studentby. 

Leder for samfundet Bentås sier at det Røde runde hus vil stå med åpne armer og gjøre alt de kan for å lette på presset under fadderukene. Likevel, som han påpeker, har ikke Samfundet kapasitet til å huse alle de nye studentene. Han håper SiT i mai vedtar å bevare kjellerne.

– Studenters kollektive hukommelse er på to år. Om ikke kjellerne er tilbake innen da, er de glemt. Da vil ikke fremtidige studenter engang vite hva de har gått glipp av, sier Bentås.

Årets fadderuke vil bryte en lang tradisjon med Moholtkjellerne som samlingspunkt. Faddere til høsten blir nødt til å belage seg på mer ansvar og kanskje bedt om å holde noen husfester for sin faddergruppe, sier faddersjefene Fride og Marius.

– Uansett hvordan vi løser årets fadderordning, vil det bli fantastisk gøy, både for fadderne og fadderbarna – uavhengig av hvor vi samles, avslutter faddersjefene. 


Denne artikkelen ble først publisert i Offline, tidsskriftet for Informatikere ved NTNU. Intervjuet med SiT boligdirektør, Lisbeth Glørstad Aspås, er noe justert fra papirversjonen.

Samtlige linjeforeningskjellere ved Moholt studentby er stengt for bruk etter pålegg fra brannvesenet. Natt til lørdag rykket nødetatene ut som følge av røykutvikling i fellesarealet til Omega-kjelleren, linjeforeningen for elektronisk systemdesign og kybernetikk. Det bekrefter boligdirektør i SiT Bolig, Lisbeth Aspås til [Under Dusken](http://dusken.no/artikkel/25614/-45/). Ifølge [adressa.no](http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2016/01/23/Rykket-ut-til-røykutvikling-i-studentby-12063651.ece) var det var intet behov for evakuering, og ingen personer tok skade av røyken. Årsaken til røyken er uvisst.

####Brannutredning viste mangelfull brannsikkerhet
<p>Fredag mottok SiT en brannutredning levert av Rambøll, der det kom fram at brannsikkerheten til kjellerne var uforsvarlig. Etter et ekstraordinært møte mellom kjellersjefene og SiT den 27. januar, kom det fram at brannvesenet så det nødvendig å stenge samtlige kjellere etter å ha lest Rambølls utredning. Som forsvarlige eiere hadde SiT uansett stengt kjellerne etter å ha satt seg inn i rapportene fra Rambøll, skal boligdirektør Aspås ha sagt til Under Dusken.

SiT forklarer at de ikke kjenner til brannsikkerheten til hver enkelt kjeller, men at en rekke fellesutbedringer må gjennomføres før de kan gjenåpne kjellerne. Dette er noen av punktene som må forbedres:
*Et nytt elektrisk anlegg.
*Fastmontering og merking av brannslokningsapparater.
*Rømningsvinduer må erstattes med rømningsdører med en trapp ut i friluft. Dette skal etter sigende være den mest omfattende delen av utbedringene.
*Inngangsdøren må tilpasses forskrifter for forsamlingssteder.

#### – Blir ikke åpnet igjen dette semesteret
Kjellersjef for Realfagskjelleren, Martin Bjerke, sier til Online at kjelleren etter all sannsynlighet ikke vil bli gjenåpnet dette semesteret.
– Etter utbedringer må vi søke til kommunen om å få det godkjent, sier Bjerke. Han påpeker at det er lite håndfast informasjon rundt situasjonen.

Fram til utbedringene er gjennomført og søknaden om gjenåpning til kommunen godkjennes, er all aktivitet på kjellerne avlyst. SiT vil ikke kreve leie av linjeforeningene i denne perioden, og vil la kjellerne disponere lokalene som lager.