_Tekst: Torbjørn Egner og Original Dr. Nilsen_

Det var en _ung, mannlig person av etnisk afrikansk opprinnelse_  
som hette vesle Hoa   
Han hadde fjær på hodet sitt og ring på tommeltoa  
Han hadde bare bukse på,  
og buksa den var _kunstferdig laget av naturfibre etter lokale tradisjoner_  
men Hoa likte buksa godt  
for han var _et kulturelt upåvirket medlem av khoisanfolket._  
 
Han bodde i en _tradisjonell afrikansk landsby_  
for det gjør _medlemmer av khoisan-folket_  
der bodde også kongen sjøl og kongens undersåtter  
og kongen han var tykk og blid og hadde ring i nesa si,  
_fordi innflytelsen fra kolonimakten hadde forsterket de sosiale forskjellene innen lokalbefolkningen og fremmet   klasseskiller, noe som tidligere hadde vært ukjent i afrikanske lokalsamfunn_,  
det syntes han var veldig flott  
for han var _et kulturelt upåvirket medlem av khoisanfolket_  

Og _den tradisjonelle afrikanske landsbyen_ var gjerdet inn  
med staur på alle kanter  
og rundt omkring sprang nesehorn og ville elefanter.  
Og Hoa gikk med spydet sitt  
han speidet hit og speidet dit  
han passet seg for stort og smått, _men drev ikke jakt, ettersom det dreide seg om truede dyrearter, og naturfolk   lever som kjent i økologisk balanse_,  
og han var _et kulturelt upåvirket medlem av khoisanfolket_  
 
Så skjedde det en stille natt  
da det var mørkt i skogen  
Da våknet Hoa av seg selv,  
og syntes han hørte noen  
Han skjønte noe galt var fatt, han speidet i den stille nat,  
han lyttet og han skjønte godt  
at dette var _intet medlem av khoisan-folket._  

Og det var ikke nesehorn  
og det var ingen løve,  
det var nok Babu-stammens folk  
som skulle ut og røve, _fordi innflytelsen fra kolonimakten hadde forsterket konfliktene mellom lokale etniske   grupper, og fremmet krig og plyndring, noe som tidligere hadde vært ukjent i afrikanske lokalsamfunn_.  
De kom nok her på natterov,  
mens alle _medlemmer av khoisan-folket_ sov  
Men Hoa skjønte faren godt,  
for han var _et kulturelt upåvirket medlem av khoisanfolket._  

Han snek seg ganske stille fram,  
og stanset for å lytte.  
Han ålte seg forsiktig fram til trommeslagerens hytte,  
han grep de største trommene,  
og trommet vilt og brummende,  
han vekket både stort og smått,  
og opp sprang hvert eneste _medlem av khoisan-folket_  

Da Babu-stammen stormet fram  
med skrik som kakaduer,  
stod alle medlemmene _av khoisan-folket klar med tradisjonelle våpen kunstferdig laget i naturfibre etter lokale   tradisjoner_.  
Da røverne fikk det å se,  
så snudde de og sprang av sted  
så var det atter trygt og godt  
Det skyldtes _et ungt medlem av khoisan-folket_.   

Og kongen var så veldig glad,  
og alle var så glade,   
og kokken laget sukkerbrød og deilig sjokolade, _fordi innflytelsen fra kolonimakten hadde fremmet import av til   da ukjente råvarer fra andre deler av verden, noe som dessverre var i ferd med å fortrenge de lokale matskikker_,  
så danset de den hele dag til kongens store velbehag,  
de danset både swing og hot, _fordi innflytelsen fra kolonimakten hadde påtvunget den afrikanske lokalbefolkningen    vestlige danseskikker, som var i ferd men å fortrenge de lokale tradisjoner, slik at de ikke lenger var kulturelt   upåvirkede medlemmer av khoisan-folket_  

Og Hoa måtte komme fram  
til selve kongens trone,  
og kongen ga ham skjold og spyd og attpåtil en krone.  
Og kongen sa blandt mine _mannlige personer_  
du være skal min beste venn, _fordi innflytelsen fra kolonimakten hadde fremmet en utvikling i føydal, sosialt   lagdelt retning, noe som tidligere hadde vært ukjent i afrikanske lokalsamfunn_,  
og følge meg i stort og smått  
For du er _et kulturelt upåvirket medlem av khoisan-folket_!