_Mel.: Rhenska Vinet._

Kong Gambrinus var den første  
som vår brune nektar fant,  
for å glede guder tørste  
malt og humle sammenbandt.  
Skjenket så i fulle skåler  
drikken for hver tørstig sjel,  
gyllen-brun og klar den stråler,  
- styrkens friske kildeveld.  

Ølet, Nordens gudegave,  
bruser lett som heltens blod,  
skummets fine perlekrave  
gir det rang og fyrig mot.  
Ølet skal fra kongeborgen  
ut til fjell og skjærgård nå,  
tenne gleden, sløre sorgen,   
hjerterom hos folket få.  

Norden har ei drueranker  
hvorav presses sydens glød,  
Var ei med da skapertanken  
jorden dette gode bød.  
Men på marken kornet bøyer  
ydmykt ned sitt gule aks  
og mot solen humlen høyer  
stolt og fritt sin grønne faks.  

Ølet skummer i pokalen  
dugger begrets blanke kinn.  
Se det funkler som krystallen,  
legger fest i livet inn.  
Derfor vil vi glasset heve  
for Gambrinus fremfor alt,  
han som skapte denne gjeve,  
denne edle drikk av malt.